Nå døpes det flere i kirkene

I 2020 ble det i folkekirken utført 4000 færre dåpshandlinger enn året før. Koronapandemien er trolig forklaringen på den kraftige nedgangen.

Kirker var stengt, og det var vanskelig å planlegge familieselskapene som gjerne er en viktig del av dåpsdagen.

Dagen har fått tilgang til foreløpige dåpstall for Den norske kirke. Disse tallene viser at nedturen fortsatte i årets tre første måneder. Men fra april til august er det døpt langt flere enn i samme tidsrom i fjor.

– Jeg blir glad når jeg ser disse tallene, sier avdelingsdirektør Jan Christian Kielland i Kirkerådet.

Korona får dåpstallene til å stupe

Fire gode måneder

Ved utgangen av august hadde Kirkerådet registrert 14.506 dåpshandlinger i Den norske kirkes menigheter. Dette er 700 færre enn på tilsvarende tidspunkt i fjor.

Men oppturen siden april gjør at dåpstallene nærmer seg fjoråret. Kielland tror på et pluss i regnskapet ved årets slutt.

Årsaken er de gode dåpstallene i månedene april til august. Totalt ble det døpt nærmere 1.900 flere i disse månedene sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

– Særlig etter at vi begynte å åpne opp igjen, har vi en økning hver eneste måned sammenlignet med 2020. Kall det et etterslep. Det viser at det er et økt behov for dåp etter korona, sier Kielland til Dagen.

– Vi hører at det er mange dåp og ønske om egne dåpsgudstjenester. Det gjøres en en stor innsats lokalt for å møte det behovet, sier han videre.

I år har kirkene vært langt mer åpne, og koronareglene er løst opp. I tillegg har Den norske kirke gjort flere tiltak for å få tallene opp igjen. Blant annet har det vært tilbud om såkalt drop in-dåp en rekke steder i landet.

Selv om totaltallene fortsatt viser et minus i dåps-regnskapet i årets åtte første måneder, er Kielland langt fra skuffet.

– Tvert imot. Når jeg ser disse tallene, blir jeg glad. Trenden har snudd. Så får vi oppsummere når året er omme, sier Kielland.

– For tidlig å konkludere

Andelen døpte i forhold til antall fødte er tall kirkeledelsen følger nøye med på. I 2019 var denne prosenten 51, mens den i koronaåret 2020 falt til 43.

– Jeg har godt håp om at vi skal komme over 50 igjen. Det er for tidlig å konkludere med at korona har ført til varige endringer i folks forhold til kirken i negativ retning, framholder Kielland.

– Kan prosenten komme over 50 allerede i år?

– Når vi ser på tallene, er nok det litt ambisiøst. Men jeg tror vi kan få et bedre tall enn i 2020, svarer Kielland.

Humanistiske navnefester: – Trenden snur

Også for Human-Etisk Forbund har pandemien gjort kraftige innhogg i tallet på navnefester. Dette er humanetikernes alternativ til dåp.

Fra 2000 påmeldte i 2019 stupte tallet til 1059 i fjor. I år har det krøpet opp til 1393 så langt.

– Pandemien har satt sitt preg på antall påmeldinger også i år, men det er gledelig å se at trenden er stigende. Vi har all grunn til å tro at vi vil være tilbake på 2019-nivå i 2022, skriver kommunikasjonsrådgiver Emilie Hesselberg i en epost til Dagen.

Lanserer private navnefester

Siden den første navnefesten på Gjøvik i 1988, har omlag 50.000 norske barn hatt navnefest i regi av Human-Etisk Forbund.

I disse dager lanserer forbundet et nytt tilbud: «Nå kommer navnefesten hjem til deg». Den private seremonien lanseres først som et prøveprosjekt i Nordland.