Nå er israelerne gladere enn oss

Til tross for lave inntekter, høye utgifter og frykt for krig og terror: Israel skårer hvert år høyt på oversikter over land der innbyggerne er glade og fornøyde med livet.

I fjor overrasket Israel de fleste med en niende plass i FNs lykkekåring, mens årets resultat er enda bedre. Nå har Israel bare tre nordiske land foran seg: Finland, Danmark og Island.

Ulike forklaringer

De siste årene har flere kommentatorer prøvd å forklare dette usannsynlige fenomenet. Noen har pekt på at landet er lite og at det er lett å opprettholde kontakt med venner og familie.

Andre har pekt på at familien fortsatt spiller en viktigere rolle i Israel enn i den vestlige verden generelt, og at dette gir innbyggerne en større følelse av tilhørighet enn i mange andre land.

Atter andre har vist til at israelerne, til tross for religiøse, kulturelle og økonomiske skiller, står sammen mot ytre fiender, og at dette skaper tilknytning og fellesskap.

Undersøkelsen utført før rettsstrid

Resultatet av årets undersøkelse bygger på informasjon som ble samlet inn i årene 2020-2022, altså før fregjeringens forslag til rettsreform for alvor førte til demonstrasjoner og splittelser i det israelske samfunnet.

Forskeren Anat Fanti, ved Bar Ilan-universitetet i Tel Aviv, tror at dersom undersøkelsen hadde funnet sted i dag, ville resultatet vært annerledes og at Israels plassering på lykkelisten dermed hadde vært lavere.

Hun sier til den israelske storavisen Yedioth Ahronot at rangeringen delvis kan forklares av den sterke økonomiske bedringen etter koronapandemien.

Hun peker også på at mange fikk nytt håp og optimisme etter danningen av den brede samlingsregjeringen ledet av statsministrene Naftali Bennett og Yair Lapid – selv om denne regjeringen ble foraktet av mange på høyresiden.

Norge sakker akterut

De nordiske landene kommer som vanlig best ut på den årlige lykkekåringen, og i kjent stil kaprer Finland førsteplassen, foran henholdsvis Danmark og Island.

Norge er det minst lykkelige landet i Norden, med sin sjuende plass.

– Utfordringer i Norge er synkende livskvalitet, særlig blant de unge, og økende ulikhet, forklarer lykkeforsker i Folkehelseinstituttet, Ragnhild Bang Nes, til NTB.

På en skala fra 1 til 10, skårer befolkningen i Norge på 7,3. Vinnerlandet Finland får på sin side en skåre på 7,8, og troner øverst på pallen for sjette år på rad.

– Finland er signifikant foran andreplassen Danmark. Det er lav ulikhet i landet og mindre forskjeller i livskvalitet enn i Norge, og samtidig har innbyggerne en trygghet i gode velferdsordninger. Kanskje er finnene mer beskjedne, med lavere forventninger enn oss, noe som samlet gjør til at de har stabilisert seg på toppen av lista, forklarer Bang Nes.

Lykkeforskeren fra FHI sier at man forventer Norge generelt høyt på lykkekåringen, men at det i de siste årene har vært en nedadgående kurve.

– Det er litt urovekkende at Norge har hatt en nedadgående trend. Det kan nok forklares med at man i mange år hadde stabile tider i Norge, men i løpet av de siste årene har innbyggerne møtt mer motstand enn hva man er vant til.

Den negative trend kan delvis skyldes synkende livskvalitet blant de unge under og etter pandemien, tøffere økonomiske tider, større usikkerhet i arbeidslivet og ulikheten innad i befolkningen, mener Bang Nes.

– I Norge har vi også hatt en vedvarende positiv utvikling på mange områder de siste tiårene, ikke minst velstandsmessig. Muligens er vi dårligere rustet i møte med dagens utfordringer her til lands, enn man er andre steder.

Ukraina skårer lavt

– Ukraina havner i år på 92. plass. Nedgangen i livskvalitet er betydelig og har selvfølgelig en tydelig sammenheng med krigføringen i landet, etter Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor, forklarer Bang Nes.

Data fra Ukraina er samlet inn i september i fjor, etter krigsutbruddet. Selve rangeringen bruker tall for perioden 2020–2022.

– Jeg antar vi kan komme til å se enda større utslag i negativ forstand i Ukraina neste år. Tilliten til deres nasjonale myndigheter vokste i 2022 i begge land, men mye mer i Ukraina enn i Russland, sier Bang Nes.

Et sterkt samhold og tillit til myndighetene innad i Ukraina tror forskeren slår positivt inn på lykkekåringen.

– Til tross for omfanget av lidelser og skade i Ukraina, var livsevalueringene i september 2022 høyere enn i kjølvannet av annekteringen av Krim i 2014. Det kan reflektere en sterkere følelse av felles mål, samhold og tillit til ledelsen i landet.

Afghanistan nederst på lista

Krigsherjede land som Afghanistan og Libanon finner man på bunnplasseringene, sammen med Sierra Leone.

– Dessverre er det altfor mange innbyggere i disse landene som har det generelt fælt. Det har en naturlig sammenheng med at disse landene er preget av krig og elendighet, og har vært det over lengre tid.

Helt nederst på listen finner vi Afghanistan, med en skåre på 1,9. Generelt ligger land sør for Sahara og krigsherjede land lavt på lykkekåringen.

– Det er hjerteskjærende å se at innbyggerne i landene nederst på lista, stadig opplever at livet blir vanskeligere. Det er en utvikling som går i feil retning, sier hun.

Topplista domineres av europeiske land

Åtte av de ti øverste landene på listen er europeiske, utenom Israel og New Zealand.

– Europeiske land, og særlig de nordiske, leverer godt i forhold til hva mennesker flest trenger. I de fleste europeiske land får innbyggerne tilfredsstilt sine primærbehov, inkludert de psykologiske som trygghet og frihet.

Finland og Danmark har ligget øverst på den internasjonale rangeringen de siste seks årene, og har hatt stigende gjennomsnittsskårer, mens Norge som eneste land i Norden har falt noe på den internasjonale rangeringen i noen år.

– Nasjoner med høy tillit både til andre innbyggere og myndighetene, skårer generelt høyt på lykkekåringen. Det gjenspeiler også årets liste, forklarer lykkeforskeren.

Lista rangerer 137 land

World Happiness Report (WHR) har vært utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012.

Årets lykkerapport rangerer livskvaliteten i 137 land.

Omtrent 1.000 personer fra hvert land deltar i denne undersøkelsen hvert år, og blir bedt om å evaluere ulike sider av livskvaliteten.