Nå er kirkene igjen stengt for ikke-kristne begravelser. Den regelen vil biskopene beholde
Åpner for unntak, men det skal biskopene, ikke menighetene avgjøre.
Publisert
Sist oppdatert
Da pandemien brøt ut våren 2020, vedtok Bispemøtet i Den norske kirke en unntaksbestemmelse fra reglene om hva en kirke kan brukes til.
Man så for seg muligheten for et stort antall døde og anbefalte at ikke-kristne tros- og livssynssamfunn kunne bruke kirker «der det ikke finnes annet egnet lokale, eller en annen særskilt grunn taler for unntak.»
Annonse
I sitt siste møte sier biskopene at vedtaket fra 2020 er opphevet.
Siden biskopene gjorde sitt unntaksvedtak for tre år siden, har det dukket opp en ny debatt om bruken av kirkerommet. Sent på høsten 2021 ble det kjent gjennom radioprogrammet Kompass på NRK P2 at kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum ville åpne for ikke-kristne begravelser i kirken.
– Vi forvalter kirkene som nasjonale kulturskatter på vegne av fellesskapet, og da kan det være rimelig at vi er åpne for at også andre kan bruke kirkene, dersom de ønsker det, sa Raaum i programmet.
Debatten om dette har gått også her i avisen.
Det er Kirkemøtet som har myndighet til å endre «Forskrift om regler for bruk av kirkene».
Bispemøtet anbefaler at paragrafen om formålet med reglene forblir uendret. I denne står det blant annet:
«Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse.»
Samtidig åpner Bispemøtet for unntak i spesielle tilfeller.
Annonse
Preses Olav Fykse Tveit sier til Dagen at han tror kirkeledelsen nå slår seg til ro med vedtaket biskopene har gjort og at saken ikke kommer opp for Kirkemøtet.
Protokoll fra biskopenes siste møte er vedlagt sakspapirene til Kirkerådets møte i slutten av denne uken.
– Til Guds ære og menighetens oppbyggelse
– I vårt vedtak står vi tydelig opp for dagens regelverk som sier at kirkerommet gjennom sin bruk skal tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse. Så går vi inn i en tid og en virkelighet hvor familier har ulike forhold til religion og livssyn og hvor det av pastorale grunner og i spesielle tilfeller kan være rom for å gjøre et unntak fra bestemmelsen om hva kirkerommet skal brukes til, sier han.
– Da vi drøftet saken på siste bispemøte, var vi enige om at utfordringene knyttet til dette, ikke skal løses med å forandre regelverket, legger preses til.
– Presset skal ligge på biskopen
Han mener en generell unntaksregel kan legge et utilbørlig press på menighetsrådene: Har de sagt ja til ikke-kristne begravelser én gang, blir det ikke lett å si nei de ti neste gangene.
– Derfor presiserer vi at spørsmål om unntak skal bringes inn for biskopen, som avgjør fra sak til sak dersom det er grunnlag for å dispensere fra regelen. Presset skal ligge på biskopen, ikke på menighetene. Men vi sier også at unntaket skal vurderes opp mot formålet med bruken av kirkerommet, sier Fykse Tveit.
