Nå har baptistene 100 menigheter

– Det er en stor begivenhet. Vi har siktet mot dette lenge og er veldig glad for at vi kan feire det i år, sier integrasjonsleder Mette Marie Hebnes til Dagen.

Hun legger vekt på at baptistsamfunnet ikke ønsker å rushe menighetene til å søke om opptak, men at menighetene skal få bruke den tiden de vil.

– Men når vi kommer dit at de søker om opptak er vi veldig glade for det, sier Hebnes.

Årsmøtet tok imot disse tre menighetene under møtet i Stavern: Betel Evangeliske kirke (Stavanger, Etiopia/Eritrea), Emmanuel Church (Iranian Christians in Norway, Porsgrunn), og Gospel Chin Church (Oslo). De ble henholdsvis medlem nummer 99, 100 og 101.

Glad for alle

– Er det et tankekors at dere fortsetter å vokse ved etablering av innvandrermenigheter?

– Vi er veldig glade for alle menigheter som blir etablert, enten de er norsktalende eller har et annet språk. Men vi ønsker at de på sikt også skal bruke norsk som språk, svarer Hebnes.

Hun påpeker at det har skjedd en tamilsk menighetsplanting i Bergen og to norske menighetsplantinger i henholdsvis Oslo og Ålgård, som ennå ikke er tatt opp.

– Vi har hatt en egen strategi for flerkulturelle kirkesamfunn, og nå er det menighetsutvikling, menighetsplanting og internasjonal misjon som blir stående igjen. Målet er at de nye menighetene skal bli integrert og ikke ha et arbeid på siden, sier integrasjonslederen.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Ungdommen går foran

Hun legger til at de nå ser at en del menigheter begynner å bruke norsk, for eksempel på søndagsskolen og i ungdomsmøter. Noen av menighetene har også etnisk norske møtebesøkende.

– Vi har lederkonferanse og MG-festival, multikulturell generasjon, med mange mennesker med ulik bakgrunn, der vi på ungdomsnivå er kommet lenger i integrasjonen enn i andre aldersgrupper.

– Vi tenker langsiktig, men noen i foreldregenerasjonen vil nok aldri lære å snakke norsk så godt at de vil ha norske gudstjenester. De foretrekker forkynnelse, bønn og sang på sitt eget språk.

– Over halvparten av ungdommene på lederkonferansen er andregenerasjons innvandrere. Mange av disse snakker bedre norsk enn de snakker morsmålet sitt, påpeker Hebnes.

En fare?

– Innvandrermenighetene har sine egne årsmøtesamlinger. Er det en fare for at disse blir en «stat i staten» i baptistsamfunnet?

– Nei. Jeg har vært misjonær i Nepal, og nordmenn møttes på den norske skolen der hver fredag. Det dekket et behov for nordmennene som var der.

– På samme måte tenker jeg at spesielt de som er førstegenerasjons innvandrere har behov for å møte sine egne. Jeg er ikke redd for at de har sine egne samlinger. Vi må heller se på det på samme måte som at vi har et ungdomsforbund og et kvinneforbund. De har sine særinteresser samtidig som de er en del av et større fellesskap, uten at det er noe større problem ved det, svarer Hebnes.

Hun viser til at det har vært en bevisst satsing på det flerkulturelle gjennom mange år og at baptistene er store på verdensbasis. Dermed har de fått mye gratis.

– To av menighetene vi tar opp i dag er ikke spesielt baptistiske i sin bakgrunn. Iranerne er alle konvertitter med bakgrunn i islam, og den etiopiske/eritreiske menigheten har også en veldig bred kristen bakgrunn. De har fått en tilknytning gjennom mange år.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Del av det etablerte?

– Hadde dere heller ønsket at de hadde blitt en del av allerede etablerte menigheter?

– Vi vet at det blir en større avskalling dersom en gruppe går inn i en norsk menighet. Og når noen går ut forsvinner kanskje også barn og unge i tillegg. Så må vi jobbe sammen for å få til en god integrering likevel. Det er en fordel med migrantmenighetene når det gjelder å nå flest mulig og at flest mulig blir bevart.

– På hvilken måte er de nye menighetene en berikelse for baptistsamfunnet i Norge?

– De har et veldig ungt aldersgjennomsnitt. En tredel av medlemmene i kirkesamfunnet er innvandrere, mens halvparten av ungdommene i ungdomsforbundet har innvandrerbakgrunn. Det er viktig for framtiden. I dag er styreleder i Ung Baptist andre generasjons innvandrer fra en migrantmenighet. Mange av disse ungdommene kommer til å være morgendagens ledere.

– Dessuten har mange av medlemmene i innvandrermenighetene en brann i hjertet og et engasjement for evangelisering og misjon som jeg tenker er et forbilde for oss. De er også sterke på bønn og mange menigheter har bønnenatt en gang i uka. Og de legger stor vekt på Guds Ord, og i forhold til Ordet er de konservative.

Dårlig statistikk

– Statistikken viser at antall medlemmer er i tilbakegang på tross av opptak av nye menigheter. Hva betyr det for organisasjonen?

– Hadde det ikke vært for innvandrerne hadde vi hatt en ganske stor tilbakegang. Vi har mange eldre medlemmer, og det er færre som kommer til blant de norske.

– Det har også vært noen menigheter som har stått med for mange medlemmer i vår egen statistikk, og nedgangen handler også om opprydding i dette. Jeg tror egentlig ikke at vi har hatt så stor tilbakegang. Vi har i mange år hatt en vekst og nå har det vel stabilisert seg litt. Men det er et tankekors.

– Derfor har vi nå vedtatt en sterkere satsning på menighetsutvikling og menighetsplanting, også blant norskledede menigheter.

– Men det er et poeng at vi ikke har hatt vekst i juridiske medlemmer selv om vi har hatt opptak av nye menigheter, konstaterer Mette Marie Hebnes.