Nå kan alle barn i Libanon bruke samme katekisme

Nå har kirkelederne klart å bli enige om hva som er felles kristen lære. Alle patriarkene i østkirkene har gitt tommel opp. For en som er oppvokst med den norske folkekirken, kan det være vanskelig å forstå hvor stort dette er.

Maronittiske fader Dominic, derimot, forstår. Han er oppvokst i Midtøsten, der en rekke mektige patriarker og kirkesamfunn i århundrer har kivet om hva som er den rette, kristne læren. Han vet hvor splittende denne kjeklingen har vært. Derfor smiler han fra øre til øre ved synet av de nye lære­bøkene i kristendom.

Rik arv

Jeg møter ham i en maronittisk (katolsk) kirke i Beirut. I etasjen over kirkesalen ligger kontoret der han oppbevarer en del av bøkene. Han tar et par eksemplarer ut av kassene, snuser inn lukten av fersk trykksverte, stryker over det glatte omslaget og blar opp for å vise meg ikonene de har brukt som illustrasjoner.

– Ikonene forbereder hjertet på å be, sier han og forklarer at bøkene er inspirert av liturgi og spiritualitet fra Antiokia, dette området i Tyrkia som ofte omtales som kristendommens vugge. Det var her ordet «kristen» først ble brukt.

– De orientalske kirkene har en rik arv, slår han fast.

Dogmer

Tidligere hadde hvert kirkesamfunn sin egen katekisme. I det nye felles læreverket, legger de kirkenes ulike dogmer til side. Fokus rettes mot den grunnleggende læren, som de alle er enige om.

– Vi vil undervise om Guds ord, slik det kommer frem i Bibelen. Det er her den kristne enheten ligger. Det er i Jesus vi alle kan finne sammen, sier fader Dominic.

– Dogmene driver oss vekk fra hverandre. Disse får kirkesamfunnene selv undervise medlemmene sine i, tilføyer han.

Dette betyr ikke at læreverket unnlater å nevne jomfru Maria, for eksempel.

– Men vi nøyer oss med å lære barna det som står om henne i Bibelen. Som at hun fikk et bud fra engelen, at hun var jomfru, og at hun var Jesu mor.

Svakt vitnesbyrd

Fader Dominic lister opp tre grunner til at læreverket så dagens lys. Den første handler om ekklesiologi – om kirkens oppdrag og betydning.

– I Midtøsten lever vi blant muslimer og jøder. Det kristne vitnesbyrdet vårt blir veldig svakt hvis vi skal konkurrere og bekjempe hverandre.

– En annen grunn er at kristne gifter seg på tvers av kirkesamfunnene. Da blir det en utfordring hva foreldrene skal lære barna. Og tilsvarende på skolene, der det går barn fra ulike kirkesamfunn. Man kan ikke gi protestantiske barn en katolsk katekisme, og omvendt.

– Den tredje grunnen er at vi har en skatt i vår orientalske spiritualitet, sier han. – Vi har et felles utgangspunkt for dialog i bønnene og liturgien fra Antiokia. Senere gjennom århundrene ble det skapt konfesjoner og kirker, og vi lukket oss inn i våre egne bokser.

Motstand

De første lærebøkene var ferdige i 2004. Nå er de ferdige til og med 9. klasse. De tre siste klassetrinnene, til 12. klasse, gjenstår. Bøkene brukes både i offentlige og private skoler og på søndags­skoler.

Fader Dominic har selv sittet i den nasjonale, økumeniske komiteen som har ledet arbeidet. Foruten å lage lærebøker, driver de også opplæring av lærere og introduserer dem for nye, pedagogiske metoder, forteller presten, som selv har en doktorgrad i pedagogikk.

Men det er ikke alle som er like begeistret, innrømmer han.

– I noen deler av landet er det vanskelig å samarbeide med lokale kirker. De har problemer med å akseptere disse bøkene. Det er blant annet en gruppe nonner som misliker at vi ikke har katolske dogmer med i bøkene.

Nå står Syria for tur. Det syriske bibelselskapet ønsker å tilby læreverket til kirkene i landet.

– I denne harde og spesielle tiden trenger vi å arbeide i samme ånd. Derfor vil vi tilby de syriske kirkene bøker som samler dem, sier George Andrea, leder i Det syriske bibelselskapet, til Dagen.

Reportasjereisen til Libanon er støttet av Fritt Ord

– Krisen utvidet hjertet vårt

Støtter de kristne alltid Assad?

Slik lærte tyrkiske kirker å samarbeide

Røde Kors: Større risiko for overgrep etter katastrofer

36 kvinner og barn bortført av IS i Syria