Nå kan det komme helseadvarsler på øl, vin og sprit

– Det er ikke et skarpt skille mellom bruk og skadelig bruk av alkohol, og dette har vi et ansvar for å formidle. Vi vil derfor foreslå å innføre krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge, sier helseminister Bent Høie (H).

Torsdag ble den nasjonale alkoholstrategien for perioden 2021 til 2025 lagt fram.

Her følger regjeringen opp Stortingets vedtak fra november 2018 der det ble flertall for Ap, Sp og KrFs forslag om å innføre merking av alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.

Høyre, Frp og Venstre stemte mot forslaget den gang.

Avhengig av EØS

– Regjeringen anser at advarselsmerking av alkoholholdig drikk vil kunne øke befolkningens kunnskap om risiko ved alkoholbruk, sier Høie

I strategien presiseres det at innføringen av en merking er avhengig av EØS-rettslige krav. Samtidig pågår det også en diskusjon i EU om innføring av obligatorisk merking. Dersom det blir felles regler i EØS-systemet, vil det gjøre at man unngår problemer med særnorske krav som fraviker fra EØS-retten.

Fastlegene kan få nøkkelrolle

I strategien legges det også opp til en forsterket tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk. Rundt fem prosent av den voksne befolkningen misbruker eller er avhengige av alkohol.

– Jeg er opptatt av at alkoholpolitikken skal ta vare på dem som sliter med bruk av alkohol, og derfor er det nødvendig at personer som er i ferd med å utvikle alkoholproblemer, blir fanget opp og får hjelp i en tidlig fase, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

– Vi vil legge til rette for at fastlegene i større grad kan bidra til å avdekke og forebygge skadelig alkoholbruk, sier Bollestad.

Hos fastlegen kan dette blant annet gjøres ved å ta blodprøver av pasienten som kan avdekke høyt alkoholkonsum. I tillegg foreslås det en rekke andre tiltak for å øke kompetansen i helsevesenet om alkoholproblemer.

Regjeringen vil også fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med frivilligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter, styrke kunnskap og kompetanse om alkohol og prioritere forskning på alkoholforbruk.

Skal redusere skadelig alkoholbruk

Norge har forpliktet seg til følge opp det globale målet til Verdens helseorganisasjon om en reduksjon i skadelig alkoholbruk på 10 prosent innen 2025 sammenlignet med 2010.

Regjeringen mener at den beste strategien for å redusere skadelig alkoholbruk vil være å redusere totalforbruket i befolkningen.

I 2019 ble det solgt 6,05 liter ren alkohol per innbygger i Norge. Det er en nedgang på 8,2 prosent fra 2010.

Ingen store endringer

I alt blir det likevel ikke noen store endringer i alkoholpolitikken. I den nye strategien legger regjeringen opp til å videreføre hovedlinjene.

– Bevillingssystemet, reklameforbudet, alkoholavgifter, vinmonopolordningen og aldersgrensene er effektive, befolkningsrettede virkemidler som har bidratt til at Norge har et relativt lavt alkoholforbruk i europeisk sammenheng, sier Høie.

FpU mener forslaget er «idiotisk»

Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) reagerer kraftig på forslaget og kaller det idiotisk.

FpU-formann Andreas Brännström mener at merkingen som blir foreslått, ikke har dokumentert effekt på folks atferd, og at endringen vil svekke norsk konkurransekraft og føre til økt grensehandel.

– Det må være en grense for hva staten skal blande seg inn i, styre over og påvirke folk til. Allerede i dag er det skyhøye avgifter, tåpelige salgstider og en altfor streng skjenkelov. Voksne politikere må slutte å behandle andre voksne som barn, sier han til NTB.