Nå kan Hagia Sofia bli moské – igjen

Fra kirke til moské til museum. Midt i Istanbul ligger kirken som har vært en brikke i et religionspolitisk spill i over tusen år. Akkurat nå pågår en intens kamp for å gjøre bygget til moské igjen. En rettslig behandling torsdag 2. juli kan endre byggets skjebne.

Forfatter og utenriksjournalist i VG, Nilas Johnsen, har bodd tre år i Istanbul og har skrevet den Bragepris-nominerte boken «Erdogan, Tyrkias nye sultan». Han ser ikke bort fra at det kan komme endringer, men mener at Erdogan i stor grad driver med spill for galleriet.

– Dette er hovedsakelig et politisk spill for å ta fokus vekk fra økonomiske problemer under koronakrisen.

Minoritet

Ifølge flere aviser og nettsted skal tyrkisk høyesterett i dag ta stilling til en anklage om at beslutningen om å gjøre Hagia Sofia til museum i 1935 er bygget på et forfalsket dokument. Det er en tyrkisk forening for bevaring av gamle monument som har hevdet dette, ifølge Orthodox Times, som siterer den konservative og Erdogan-vennlige avisen Yeni Safak.

Selv om hun håper patriarken tar rett så medgir hun at det er langt fra sikkert. Den gresk-ortodokse kirke er presset i landet som har opplevd en religiøs omveltning i muslimsk retning. I dag er det bare noen tusen gresk-ortodokse troende igjen i landet, skriver hun i en kronikk i The Washington Post.

Er foreslått før

Ifølge Johnsen vil Erdogans parti møte stor motstand dersom han går videre med planene, slik mange kilder hevder at han ønsker.

– Det er svært usikkert om dette faktisk blir gjennomført. En mulig mellomløsning er at bygget beholder status som museum, men åpner for fredagsbønn på visse symbolske dager, forteller Johnsen.

– Har dette blitt foreslått før?

– Ja, dette er blitt foreslått av islamistiske partier i årtier. Da Erdogan ble valgt til borgermester i Istanbul for det islamistiske Velferdspartiet så langt tilbake som i 1994 var dette ett av valgløftene hans.

Ryggdekning

Terroristen som drepte 50 mennesker i Christchurch i New Zealand i 2019 var ifølge sitt manifest sterkt kritisk til islam generelt og det islamske styret i Tyrkia spesielt. Det har brakt debatten opp med ny kraft det siste året.

Dette ble tatt opp av Erdogan som slo retorisk tilbake. Siden den gang har AKP gjennomført en meningsmåling som viser at en overveldende andel av partiets velgere ønsker at Hagia Sofia blir moské.

Sekulær redning

Bygget har stor symbolsk verdi både for gresk-ortodokse som ønsker å beholde nærværet i lander der den kristne kirken fikk tidlig fotfeste, og for tyrkiske nasjonalister.

– Den sekulære opposisjonen i CHP er sterkt imot, og rundt en tredjedel av tyrkerne støtter trolig det synet. Ellers er Tyrkia under press fra Den ortodokse kirke og øvrige kristne minoriteter. Hellas bruker sitt medlemskap i EU til å jobbe mot dette, forteller Nilas Johnsen og legger til at forslaget strider mot Tyrkias «sekulære grunnmur» og arven fra Ataturk.

Bygger nye

Erdogan er blitt symbolet på et nytt og mer religiøst Tyrkia. Tilsynelatende vil en slik omgjøring passe perfekt. Erdogan-ekspert Johnsen sier at det likevel ikke er hans primære mål.

– Erdogan er mer opptatt av å bygge nye moskeer som monumenter over sin egen regjeringstid enn å endre Hagia Sofia. Han legger aller mest prestisje i infrastruktur, som nye gigantflyplasser og spektakulære broer. Han er primært opptatt av å holde på makten. Dette er derfor en nyttig distraksjon.

– Hva tror du det vil gjøre for Erdogan dersom dette gjennomføres?

– Det vil i så fall gjøre ham mer populær blant visse kjernevelgere, men samtidig gjøre ham enda mer splittende i egen befolkning. Debatten er mer intens enn før og det kan ikke utelukkes at det kan skje denne gangen. Men jeg tror det til syvende og sist ikke blir gjennomført. Forslaget er blitt skrinlagt flere ganger.