Nå kan NLM-forsamlingene beholde mer av pengene de samler inn

Misjonssambandet har satset mye på forsamlingsbygging de siste tiårene. Ifølge fellesskapskonsulent Jarleif Gaustad er 83 menigheter tilknyttet organisasjonen. 38 av disse har en eller flere ansatte.

Tydeligere ramme for driften

På hovedstyremøtet i februar ble det vedtatt at forsamlingene nå kan bruke inntil 60 prosent av det de overfører til hovedkassen til å lønne egne ansatte.

Gaustad sier til Dagen at vedtaket er gjort for å skape en tydeligere ramme for menighetsdriften.

– I praksis ligger vi allerede på det nivået. Det viser tall fra 2022. Noen har bidratt med mer enn 40 prosent og andre med mindre. Men vedtaket gir et insentiv for menighetsvekst og satsing.

All time high

De siste seks årene har Misjonshuset i Kristiansand vokst fra 186 medlemmer til 323 medlemmer. I snitt lå fremmøtet på gudstjenesten i fjor på 145.

– Det er «all time high» så lenge vi har ført statistikk, sier Vorhaug.

Til å betjene alle medlemmene, har de seks ansatte, eller 2,4 årsverk.

– Det blir en del mindre stillinger og vikariat, sier pastoren.

– Viktig at vi ikke blir oss selv nok

Han er glad for vedtaket, fordi det gir forsamlingen mulighet til å planlegge bedre og kanskje ansette flere. I så måte tror han det kan motivere folk til å gi enda mer.

Vorhaug gleder seg over veksten i forsamlingen.

– Men den utgjør også en fare. Vi er en del av Misjonssambandet og har ytremisjon i vårt DNA. Det er viktig at vi ikke bli oss selv nok, for vi ønsker å være med og bære ytremisjonsarbeidet i organisasjonen, sier han.

350 medlemmer, tre ansatte

Andreas Bakke har vært pastor i Misjonssalen i Ålesund i ti år, men startet i ny jobb 1. mai.

Forsamlingen han ledet har 350 medlemmer og tre ansatte, men de burde hatt flere, ifølge Bakke.

– Jo større menigheten er, jo flere ansatte bør man ha per medlem. En grunn til det er at medlemsmassen blir mindre homogen. Det krever mer av de som jobber i menigheten.

Bakkes erfaring er at når man starter opp en menighet, så vil den ofte bestå av mennesker som er mindre ressurskrevende for en menighet enn hva situasjonen er for en større og eldre menighet.

– I tillegg er det slik at når man ansetter nummer to eller tre i en menighet, så er dette ofte personer innen arbeid blant barn og ungdom. De gir ikke like mye inntektsøkning som man ofte får når man ansetter en pastor. Det fører til at prosentandelen av innsamlede midler som man bruker til eget arbeid, stiger i større menigheter.

Trenger flere ansatte

Bakke sier videre at hvis han som pastor hadde uttrykt at de trenger 70 prosent av innsamlede midler, så ville de få rett de som advarte mot at forsamlingene skulle bli seg selv nok, og på sett og vis har de også rett, mener han.

– Samtidig må vi huske at dette ble sagt for over 20 år siden. Landskapet har endret seg mye. Vi har innført kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, begravelser og vielser, og behovet for å drive misjon i Norge har økt. Det bidrar til at prosenten må enda mer opp, tror han.

– Et signal til ledelsen

Bakke har tjent forsamlingen i ti år og er den i organisasjonen som har fungert lengst som pastor i full tid.

– De fleste holder i noen år, men så slutter de. Jeg tror at færre ansatte per medlem enn hos andre menigheter og trossamfunn, er en vesentlig grunn.

Han håper at de som bestemmer tar signalet.

Den tidligere pastoren legger til at han er takknemlig for at det har kommet noen tydelige signal fra ledelsen og takker for jobben som lagt ned i forarbeidet for vedtaket.

Hundre i snitt på møtene

Frank Vorhaug har vært pastor på Misjonshuset i Kristiansand i snart seks år. Han ser Bakkes poeng om at jo større menigheten er, jo flere ansatte trenger man per medlem.

Han gir et eksempel fra Unge Voksne-arbeidet i menigheten som har opplevd sterk vekst de siste årene.

– Det er mye for styret å ta tak i, og det er mye som krever oppfølging når vi nå nærmer oss hundre i snitt på møtene. Det er større sprik blant de som går der, og det må jobbes mye mer for å riste oss sammen som fellesskap, sier Vorhaug.

– En generell utfordring

Fellesskapsutvikler Jarleif Gaustad mener det er en generell utfordring i Kirke-Norge at en del pastorer gir seg etter noen år, og at det ikke er eksplisitt for Misjonssambandet. Samtidig erkjenner han at ledelsen ikke helt har tatt inn over seg at det koster minst like mye, kanskje enda mer, å drive en større menighet.

– Vi er på en reise i det å forstå mekanismene. Vi er best kjent med hva det innebærer å drive små fellesskap. Når det gjelder driften av store menigheter, har vi mer å lære, sier han.

Gaustad sier til Dagen at vedtaket om de enkelte forsamlingene kan bruke inntil 60 prosent av innsamlede midler til å lønne egne ansatte ikke er tenkt som en formel, men vil bli vurdert basert på noen kriterier.

Det kan for eksempel dreie seg om hvor utadrettet forsamlingen er eller hvor høye kostnadene på bygget er.

– At det er en nystartet menighet med dårlig økonomi, vil også spille inn på hvor mye de skal betale inn til hovedkassen, sier han.

Konsekvenser for hovedkassen

– Har flere etterlyst mer ressurser til å øke staben?

– Ja.

– Hvilke konsekvenser kan det få for hovedkassen at forsamlingene nå kan bruke inntil 60 prosent av det de får inn?

– Det blir spennende å se. Jeg tenker at vedtaket skaper en forståelse av totalbildet og kan gi et insentiv og en bevissthet rundt helheten av arbeidet som drives.