Nå må alle forkynnerne i Pinsebevegelsen godkjennes

I over fire år har Pinsebevegelsen jobbet med å få på plass en nasjonal godkjenningsordning for forkynnere og ledere.

Under Pinsebevegelsens årsmøtekonferanse i Hamar tidligere denne måneden ble ordningen vedtatt. De nye kravene til alle landets pinseledere og -forkynnere er nå utformet.

Kvalitetssikring

– Målet med ordningen er å sørge for at forkynnere i Pinsebevegelsen er skikket og kvalifisert til sin oppgave.

Det sier Frode Hansen til Dagen. Hansen er pastor i Bykirka i Bodø/Fauske, og regionleder for Pinsebevegelsen i Nord-Norge.

I den vedtatte ordningen, som Dagen har fått tilgang til, står det at kravene vil gjelde for alle personer over 18 år, og som lønnet eller ulønnet virker som forstander/pastor, misjonær, reisepredikant eller lignende.

Slik blir ordningen

Det første og viktigste kravet som forkynneren må oppfylle, er at forkynneren har et selvopplevd kall fra Gud om å være forkynner eller pastor.

Deretter kommer kravet om at man må være tilknyttet en pinsemenighet, og at denne pinsemenigheten må ha fullstendig tillit til forkynneren.

– Det er hver enkelt pinsemenighet som gir godkjenningen. De må bekrefte at de tror at vedkommende har et kall fra Gud til å være forkynner, forklarer Hansen.

Andre krav for å bli godkjent er at forkynneren ikke har uoppgjorte konflikter, verken innad i familien eller med noen andre mennesker.

– Vedkommende må også opptre respektfullt og å ha en ryddig privatøkonomi, legger Hansen til.

Vil skape trygghet

– Ønsker Pinsebevegelsen mer kontroll?

– Det kan man vel kanskje si, men dette er nok den minste formen for kontroll man kan ha for å kvalitetssikre forkynnere. Og kontrollen utføres ikke av Pinsebevegelsen nasjonalt, men av den enkelte pinsemenighet, sier Hansen, som også er fasilitator i Led læringsfellesskap.

Nordledingen understreker at hovedmålet med ordningen ikke er å luke ut folk, men å skape trygghet og oversikt for alle parter.

– Per i dag finnes det ingen konkret oversikt over antall forkynnere i Pinsebevegelsen. Ordningen vil sørge for dette, understreker regionlederen.

Mangel på godkjenning av forkynnerne

Pinsebevegelsen utfører verken ordinasjon eller annen høytidelig utnevnelse av forkynnere og ledere, slik flere andre kristne trossamfunn gjør.

– Drivkraften i Pinsebevegelsen ligger i den lokale menigheten. Det skaper både eierskap og motivasjon, noe som også gjelder forkynnertjenesten. Så dette handler om å sørge for kvalitetssikring.

– Hvorfor har man ikke hatt en slik ordning i alle år?

– I utgangspunktet fantes det en sovende godkjenningsordning som aldri ble brukt i utstrakt form. De siste årene har vi jobbet med å revidere Grunnlagsdokumentet, som beskriver hvordan Pinsebevegelsen fungerer. Som en del av dette, er vi veldig fornøyde med å ha fått på plass denne ordningen, sier Hansen.

Slik vil Pinsebevegelsen forme morgendagens ledere

Skal være underlagt løpende tilsyn

Det er hver enkelt pinsemenighet som får ansvaret med å føre tilsyn med sine forkynnere og ledere.

For å bli godkjent må forkynneren samtykke til å gjennomføre oppfølgingssamtale med en tilsynsperson utpekt av menigheten minst hvert annet år.

– Denne tilsynspersonen skal også være tilgjengelig for spørsmål fra andre om forkynnerens liv og vandel, sier Frode Hansen.

Må vinne ny tillit ved flytting

Når en pastor skifter menighet, opphører godkjenningen fra den forrige menigheten.

Deretter må forkynneren på nytt vinne tillit i en ny menighet.

I dokumentet står det også at det skal være en samtale om forkynneren mellom den forrige menigheten og den nye menigheten som forkynneren ønsker å ha tilknytning til.

– Selv om det heldigvis ikke er utbredt, vil dette også fungere som en sikkerhet mot at en forkynner kan opptre uaktsomt, og deretter bare flykte og starte opp noe nytt et annet sted.

Pinsepastor støtter ny lederordning: – Det handler om å beskytte menighetene

Ikke krav om utdannelse eller politiattest

Teologisk utdannelse er ikke et av kravene for å bli godkjent.

– Selv om det ikke er et krav, så er det gledelig å se at den formelle kompetansen blant forkynnerne i Pinsebevegelsen øker, sier Hansen.

Heller ikke godkjent politiattest kreves foreløpig for at forkynnerne skal få havne på listen.

– Hvorfor ikke?

– Etter innspill fra Samtaleforum (Pinsebevegelsens formelle forum for drøftelser og valg jou.anm.), er dette noe man vil utrede, blant annet juridisk, svarer Hansen, og påpeker at politiattest kreves av alle som jobber med barn og unge i Pinsebevegelsen.

Forkynnere med kriminell bakgrunn

Hansen legger også til at et eventuelt krav om politiattest potensielt vil være et hinder for forkynnere som tidligere har levd et kriminelt liv.

– Noen vil påpeke at dersom Pinsebevegelsen hadde hatt krav om politiattest for forkynnere opp gjennom, så hadde vi kanskje ikke hatt forkynnere som for eksempel Ludvig Karlsen, sier Hansen, og legger til:

– Vi tror jo på nåde og gjenopprettelse for alle mennesker. Samtidig er det stor forskjell på fortiden din før du ble en kristen og forkynner, og på det du gjør mens du er en forkynner.

Jeppestøl: – Jeg er lettet

– Jeg fryktet at denne ordningen skulle innebære at en nasjonal komité i Oslo skulle sitte og bestemme hvilke forkynnere som blir godkjent. Jeg er lettet og veldig glad for å høre at det er den lokale menigheten som selv skal bestemme dette.

Det sier Gunnar Jeppestøl (71), pensjonert pinseforkynner og tidligere pastor i Filadelfia Vennesla.

I et intervju med Dagen i 2022 uttrykte Jeppestøl stor skepsis til å ha en nasjonal forkynnerordning i Pinsebevegelsen.

«Slike beslutninger høres ofte veldig positivt ut i fredstid, men i tøffe perioder kan et slikt godkjenningsstempel brukes på andre måter en tiltenkt. Da oppdager vi ofte at slike beslutninger kan hindre mer enn den gagner», sa sørlendingen den gangen.

Pensjonert pinsetopp er skeptisk til nasjonal godkjenning av forkynnere

Fortid av boikott og splittelse

Nå, to år senere, er han blitt beroliget.

– Mitt hovedanliggende var at den lokale menighet ikke måtte bli overkjørt av de sentrale overbygningene. Jeg er veldig glad for å se at dette også har vært fokuset når man har utarbeidet denne ordningen, sier den tidligere pinseforkynneren.

Han er også takknemlig for at kriteriene ikke begrenser de som eventuelt måtte ha levd et røft liv før de ble frelst.

– I Skriften ser vi at det var mange som hadde en fortid, for eksempel Paulus.

Jeppestøl påpeker likevel at han håper oppfølgingen mellom menighet og forkynner skal fungere slik det er tiltenkt.

– Vi som bevegelse har også en fortid av boikott og splittelse som vi ikke må glemme. Men jeg har tillit til vår nåværende ledelse, og jeg synes de er romslige, sier Gunnar Jeppestøl.

Mulig å trekke godkjenningen

– Men pastor Hansen, hva med tilfeller der det blir en konflikt innad i menigheten?

– Det skal være tungtveiende grunner for å trekke en godkjenning tilbake, for eksempel av læremessige grunner. Bryter man totalt med Pinsebevegelsens trosgrunnlag i forkynnelse og praksis, kan det være grunnlag for å trekke godkjenningen, sier Hansen.

Men også grenseoverskridende atferd og det å ikke underlegge seg tilsyn eller møte til avtalte møter kan være grunnlag for å trekke godkjenningen.

– Men det skjer ikke over natten, og vi har prosedyrer som forsikrer at en menighet ikke trekker en godkjenning uten legitim grunn.

Lukker rommet for å arbeide for seg selv

Ifølge Hansen vil ordningen tre i kraft utover de neste månedene etter hvert som hver enkelt menighet kommer i gang med arbeidet.

– Men det vil nok gå litt tid før et fullstendig register for godkjente forkynnere er på plass.

– Vil dette registeret være tilgjengelig for alle?

– Ja, det vil jeg tro, selv om dette ikke er ferdig planlagt.

– Har du hørt protester på denne ordningen?

– Jeg har bare hørt gode tilbakemeldinger. Jeg tror dette blir et sunt og godt system.

– Men hvis vi hadde laget et mer tungrodd, nasjonalt system der alle forkynnerne måtte gjennom en trang port, så hadde vi nok hørt mer protester.

Ikke umulig å gjenvinne tillit

– Kan en forkynner få godkjennelse igjen hvis vedkommende har blitt fratatt godkjenning på grunn av noe annet enn at man byttet menighet?

– Vi har ikke snakket ferdig om detaljene i dette, men hvis man mister godkjenningen så skal det avklares om det er grunnlag for en prosess der man kan tilbakeføres i tjeneste. Det står det litt om i dokumentet.

– Så det er ikke umulig å gjenvinne tilliten?

– Hvis en forkynner mister godkjenningen, så er nok veien tilbake til tjeneste vanskelig, men ikke umulig, nei, sier Frode Hansen.