Nå må de finne nye måter å få kontakt med dåpsbarna

I mange år har Den norske kirke fått melding fra Folkeregisteret når medlemmene deres får barn. Frem til nå har kirken fått tilgang til navn og adresse. Men fra 1. oktober er det slutt på dette. Dermed kan ikke kirken sende en dåpsinvitasjon i posten.

– Vi synes dette er et tap, sier Arne Mulen, sokneprest i Åsane menighet, som ligger i en barnerik bydel like utenfor Bergen sentrum.

– Nå kan vi ikke lenger henvende oss direkte til våre medlemmer som nettopp har fått barn. Det har vært fint å kunne være aktive i møte med våre medlemmer og invitere til dåp på en ryddig måte, fortsetter han.

Langtidseffekt

Kristine Bech Sørensen er menighetspedagog samme sted.

– Dette gjør at vi må skjerpe oss veldig i måten vi promoterer dåp på, sier hun.

Begge er bekymret for langtidseffekten lovendringen kan ha. I dag kan nemlig kirken holde oversikt over medlemmer og såkalte «tilhørige». Tilhørige er personer som ikke er døpt og dermed ikke medlemmer av kirken selv, men hvor en eller begge foreldrene er medlemmer.

– I dag kan vi invitere til fireårsbok, trosopplæring og lignende frem til barna er 18 år gamle. Selv om foreldre ikke har døpt barna, kan vi fremdels invitere til kirken, sier soknepresten.

Må tenke kreativt

– Hvordan vil dere nå få ut informasjon om dåp?

– Vi har så vidt drøftet det, og vi skal diskutere det mer i en utvidet stabsdag, sier Sørensen, men ramser likevel opp ulike måter:

– Vi må være mer synlig på ulike plattformer og kan ikke ta for gitt at nybakte foreldre bare klikker seg inn på hjemmesiden vår. Vi må ta kontakt med helsestasjoner, ha informasjonsmateriell liggende fremme under baby-sang, bruke lokalavisen og sosiale medier.

Dåpstallene stuper

Dåpstallene i kirken har i flere år vært nedadgående. I 2017 ble bare så vidt over halvparten av alle fødte barn døpt i Den norske kirke.

– Dramatisk, sa Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet, da hun kommenterte dåpstallene i Dagen i vår.

I 2007 ble drøyt syv av ti barn (73,5 prosent) døpt i Den norske kirke. I 2017 var tallet nede på 53,1 prosent. Fortsetter trenden, vil under halvparten av alle fødte barn bli døpt i Den norske kirke om bare to år.

– Vanskelig å spå

Ole Inge Bekkelund er ansatt i Kirkerådet og bekymret for lovendringen.

– Hva er det som gjør at du er bekymret?

– Hvis vi ikke får informasjon fra folkeregisteret, er vi bekymret for at vi ikke når like langt ut som før, sier Bekkelund, som er avdelingsdirektør i avdeling for kirkeordning.

– Hva kan dette bety for dåpstallene?

– Det er vanskelig å spå, men det vil nok ikke bidra positivt på dåpstallene. Samtidig kommer det også an på hva menighetene gjør og om de er gode nok til å gjøre kjent at man kan bringe barna til dåp, sier han.

Drop-in

På nettsiden til Den norske kirke forestår de ulike tiltak for å nå ut til nybakte foreldre. Blant dem er temalunsj på biblioteket om dåp, opplag på den lokale helsestasjonen, annonser i lokalavisen eller utlån av dåpskjoler. Et annet forslag er «drop-in-dåp», dette er dåp hvor man bare møter opp i kirken uten å melde fra på forhånd.

«Er drop-in-dåp et alternativ? Flere menigheter har arrangert dette, og lager selv en del PR rundt arrangementet. Lokalmedia er gjerne positive til å tenke nytt og når det skjer noe litt overraskende lokalt, så det er kanskje mulig å få et oppslag der», skriver de på sine nettsider.

Gir nye muligheter

Men selv om menigheter i Norge nå må gå nye veier for å nå frem til aktuelle dåpsbarn, ser soknepresten og menighetspedagogen i Åsane også positive sider ved lovendringen.

– Det at færre barn blir døpt gir oss en mulighet til å snakke om dåpen som et mer aktivt valg. Der ligger det noen fine muligheter, sier Mulen og fortsetter:

– Da blir dåpen et bevisst valg om at dette barnet skal være medlem i et kristent trossamfunn og få en opplæring som gjør barnet kjent med troen.

Han får støtte fra menighetspedagogen.

– Det gir oss en anledning til å være litt mer på offensiven og bevisstgjøre foreldre om at de har sagt ja til at barnet skal læres opp i troen på Jesus. Det er et godt utgangspunkt for trosopplærere rundt omkring i menighetene.