– Nå må vi ta kampen mot muslimhetsen
Kirkehistoriker Peder-Martin Idsøe Liland mener at kristne har ansvar for å gå ut mot muslim-hets.
Han mener det er uhyre viktig å løfte opp dette med tros- og samvittighetsfrihet og stoppe alle former for undertrykkelse.
– Vi har jo antimuslimske holdninger som bygges opp og inspireres av utsagn fra enkelte hold. Det er jo like galt som antisemittisme, sier Liland til Dagen og legger til:
Annonse
– Vårt største ansvar i dag er vel å gå ut mot muslim-hets. For alt som er med på å rive opp menneskelig fellesskap, det stempler jeg som «mørke». Det er imot vår kristne identitet.
Antisemittisme
Han var for noen uker siden invitert til delta på markeringen av Norsk Baptist-historisk Selskaps 40-års jubileum i Stavern.
Liland tok for seg temaet «Om lavkirkelig antisemittisme og hva vi kan lære av erfaringene». Han mener den norske lavkirkelighetens holdning og engasjement mot antisemittismen er lite kjent.
– Mitt hovedbudskap til dette historieselskapet er at vi må leve i vår samtid og være helt tydelige, og ikke melde oss ut eller la ting bare skje, sier historikeren.
Utgangspunktet for Lilands engasjement i et tema som er mer enn 70 år gammelt, er en bok av Kjersti Dybvig utgitt i 2012. I boken «Jøder og politi i Stavanger» skriver hun blant annet at «antisemittismen og antijudaismen i lokalmiljøet kommer sterkt til syne, ikke minst i de religiøse miljøene og det lokale politiet.»
– Kristen antisemittisme er en selvmotsigelse. Det er helt meningsløst.
– Det er også meningsløst å snakke om norsk antisemittisme, fordi det å være norsk er å være en del av en rettsstat med likhet for loven, uansett hvilke karaktertrekk du har. Det spiller ingen rolle med tanke på hvilken verdighet du har som menneske, sa Liland til de historieinteresserte.
Annonse
Frikirkelig miljø
Han sier at han som kirkehistoriker er opptatt av at ting kommer på plass og han ble oppmerksom på at Kjersti Dybvig i sin bok ikke var klar over det frikirkelige miljøets rolle.
– Hun så mer på miljøene rundt om i Stavanger, og mente at hun sporet en slags lavkirkelig antisemittisme. Hun trakk det inn i forbindelse med at jødene ble arrestert.
– Men det viste seg i praksis at det norske folk ikke var villige til å akseptere noe av dette med jødeforfølgelse. Den ideologien hadde ikke den grobunnen i Norge som Quisling kanskje trodde.
– Quisling publiserte Martin Luthers ekstreme utfall mot jødene samme dag som fangeskipet Donau forlot Norge. Han gjorde det som et propagandaforsøk. Men det falt jo på steingrunn. Det førte ikke til noen endrede holdninger, påpeker den tidligere baptistpastoren.
Truer alle
Han legger til at alle spor av antisemittisme som man måtte finne, er historiske når man finner dem. Men det er ikke det som er selve kjernen fordi antisemittisme er så til de grader i strid med den kristne tro.
– Antisemittismen er egentlig en trussel mot alle mennesker. Det er en degradering. Det handler ikke bare om det jødiske folk, men om oss alle som mennesker.
Annonse
– Antijødiske holdninger er en del av mørket, det mørket som Jesus møtte ved å komme til oss, understreker Liland.
Arnold T. Øhrn
Han synes videre det er viktig å trekke fram baptisten Arnold T. Øhrn og hans ganske ukjente innsats i arbeidet i den felleskristne motstandsgruppen «Kristent Samråd». Der var han sentral sammen med biskop Eivind Berggrav.
Liland mener at Øhrns internasjonale bakgrunn, blant annet som medlem i medlem av eksekutivkomiteen i Baptist World Alliance, spilte sterkt med da han kom med i Kristent Samråd.
– Vi aner ikke hva han egentlig gjorde, men han var sentral i utformingen av bekjennelsesskriftet «Kirkens Grunn».
– Det var ikke bare en luthersk bekjennelse, men et felles kristent svar på antisemittisme. Det var et svar på den grove degraderingen av det jødiske folk som egentlig er en grov nedgradering av alle mennesker.
– Dette er også en del av vår tradisjon som baptister, en del av vårt svar på antisemittismen, påpeker Peder-Martin Idsøe Liland.
