Nå merker også Sjømannskirken mangelen på prester
Før hadde Sjømannskirken lange søkerlister til prestestillinger. Nå må enkelte stillinger lyses ut på nytt.
– For tiden har vi annen gangs utlysning på prestestilling i Dubai, sier personalsjef Sissel Vartdal i Sjømannskirken.
Å måtte søke flere ganger etter prester til ledige stillinger er ikke en vanlig problemstilling i Sjømannskirken. Den norske kirke har i flere år hatt magre søkerlister og problemer med å skaffe prester til en del stillinger, særlig i utkantstrøk. Men nå merker også «kjerka» at det ikke er nok prester.
– Færre utdanner seg til prester. Når det er færre prester i omløp, må vi også merke det, sier Vartdal.
– Ustabilt
Bildet er sammensatt. Fremdeles er det lange søkerlister til offshorestillingene på norske oljeplattformer og vestkysten av USA, mens andre stillinger er vanskelige. I Pattaya i Thailand, Singapore og Dubai har det vært utfordrende å ansette sjømannsprest.
– Vi har et ganske stort mangfold av prestestillinger. Noen vil ikke reise langt, andre vil langt, sier Vartdal.
– Hvilke konsekvenser får det for dere når dere ikke får prester i første utlysning?
– Vi får lenger perioder med ledige stillinger, og det blir ustabilt på stasjonene når det tar lenger tid å få folk på plass. Vi må ha vikarløsninger, men får ikke etablert arbeidet på en god måte, sier Vartdal.
Endre stillinga?
Nå leter Sjømannskirken etter mulige løsninger på prestemangelen. De vil se om arbeidsoppgavene til sjømannsprestene er for lite attraktive.
For mens Den norske kirke siden 1997 har ansatt egne administrasjonsledere på kirkekontorene, er presten fremdeles daglig leder for stasjonen han jobber på.
– Kanskje kan en løsning være å skille prestefunksjon og daglig ledelse? spør Vartdal.
I tillegg vil Sjømannskirken sørge for god kontakt med presteutdanningene og et samarbeid med Den norske kirke om rekruttering.
– Hvor alvorlig er situasjonen for dere?
– Det er alltid alvorlig når vi har stillinger som vi ikke klarer å fylle. Vi gir oss ikke før vi får en riktig person, og vi ansetter ikke uten at vi er sikre på at vi har den rette. Da går vi heller en ekstra runde, sier Vartdal.
I årsmeldingen som ble lagt frem for generalforsamlingen i helgen fremgår det at Sjømannskirken de to siste årene har rekruttert i underkant av 40 stillinger hvert år. Totalt hadde de 850 søkere. Mens de fleste stillingene har mange søkere, uttrykker årsmeldingen bekymring med tanke på presterekruttering fremover.
– Attraktivt for familien
I mars i år begynte Arnfinn Eng (41) som sjømannsprest i Houston, Texas. For trebarnsfaren var dette første prestestilling etter at han tok ferdig presteutdannelsen for to år siden. Han opplever sjømannsprestestillingen attraktiv.
– Det er en stilling som involverer hele familien. Det er viktig i en fase med små barn. Jeg ønsket ikke å være prest i en menighet, hvor det bare blir en jobb man går til og som i liten grad involverer familien. Det blir vanskelig å få familien med på laget hvis man ikke tilfeldigvis blir tilbudt prestejobb i menigheten der man bo, sier Eng, og legger til at familien ønsker å bo bynært.
Han forstår at prester kan vegre seg mot å bli sjømannsprest hvis de jobber på en stasjon hvor de ikke har administrativ støtte i staben.
– Det vil være en utfordring for en prest som ikke har formell kompetanse i administrasjon, personalledelse og økonomistyring. I Houston er vi så heldige at vi har en lokalt ansatt for egne midler i halv stilling som hjelper oss med det amerikanske byråkratiet.
– Positivt å være leder
Samtidig tror Eng at nettopp muligheten til faktisk å være leder for hele staben og virksomheten kan gjøre det tiltalende å være sjømannsprest.
– Jeg tror det kan være attraktivt å utøve lederskap og være ansvarlig for alle aktiviteter og være med å lede det strategiske arbeidet.
Eng kom fra stillingen som studiesjef ved Menighetsfakultetet og har vært i nærkontakt med mange prestestudenter. Hans inntrykk er at Sjømannskirken blir regnet for å være en populær arbeidsplass.
– Mange nyutdanna ønsker å jobbe i Sjømannskirken. Mange studenter har eventyrlyst og trang til å reise. Når man gifter seg og får barn, må mange realitetsorientere seg og innse at det ikke er sikkert at de får til det prosjektet likevel. Dessuten er det ikke alltid lett for de nyutdannede å konkurrere med prester som har fartstid. Da faller man lett gjennom, sier Eng.