Nå peker pilene oppover

Massiv nystarting og bedre rutiner for registrering er noen av årsakene til at antall barne- og ungdomslag i NLM Ung viser en stigende kurve. Hvert år siden 1980 har organisasjonen mistet mellom 30 til 80 lag, men nå ser det ut til at tendens har snudd. Ifølge årsrapporten hadde organisasjonen totalt 646 lag i 2017, mot 635 året før.

En forskjell

Vi treffer Hans Kristian Skaar på Norsk Luthersk Misjonssambands generalforsamling i Vestfold. Førstkommende fredag starter Landsmøtet til barne- og ungdomsorganisasjonen, der Skaar har vært leder siden 2010.

– Som leder for NLM Ung opplever jeg at jeg får jobbe med noe av det viktigste i verden. Men den største drivkraften er nok at jeg ser at vi får bety en forskjell i byer og bygder. Jeg tror Norge ville sett annerledes ut om vi ikke hadde eksistert, sier han.

Han registrerer at det skjer en bevegelse fra stort til smått i organisasjonen. Mange store forsamlinger planter mindre avleggere, og rundt omkring vokser det fram små fellesskap.

– Hva tenker du om det?

– Det tror jeg er veldig positivt. I storbyene har vi mistet mange unge etter studentalder. Ved å etablere mindre fellesskap er sjansen større for at vi får beholde dem, tror han.

I fare

– Hvor viktig var det å få stanset nedgangen?

– Det var helt avgjørende for organisasjonen. Vi hadde en nedgang på fem prosent i året og sto i fare for å miste støtte til lokallagene våre. Med vekst i barne- og ungdomsarbeidet har vi sikret det økonomiske grunnlaget. Nå ser fremtiden lysere ut, sier han.

Ifølge Skaar får organisasjonen 6,2 millioner i støtte i 2018. Siden 2012 har de totalt mottatt 28 millioner i statlige midler.

– Hva vil du peke på som det mest spennende som har skjedd de siste årene?

– Da vil jeg trekke fram nystarting av nye lag der det ikke tidligere var noe arbeid. Jeg vil også nevne at vi har utvikle trosopplæringsverktøy og lederopplæringsverktøy, som vi tror vil bli viktige fremover. Håpet er at de skal være så brukervennlige at mange får frimodighet til å starte opp nye lag. Mangel på ledere har helt klart vært en begrensende faktor.

Strategisk bosetting

I årsrapporten til NLM Ung står det at en del unge voksne har tatt kontakt med organisasjonen fordi de ønsker å bosette seg på plasser der det er lite eller ikke noe kristent barne- og ungdomsarbeid fra før. I 2017 ble 45 nye fellesskap etablert. 22 av disse er bibelgrupper for ungdom. 17 er barne- eller ungdomslag på bedehus, skole eller forsamling. En håndfull av disse er etablert i områder med lite kristent arbeid.

– Vi har hatt en høring i regionene for å finne ut hvor det er behov for nytt arbeid. Vi har ikke landet på hvor det blir, men vi har notert oss 21 aktuelle steder. Målet er å finne plasser der ingen organisasjoner eller kirkesamfunn har kristent arbeid for barn og unge, forteller han.

Ingen kristne venner

En av de som har nytt godt av NLM Ungs satsing på utkant-Norge er Kristian Johansen fra Bodø. Han har kristen bakgrunn, men som tenårig hadde han ingen kristne venner. På en påskeleir ble han imidlertid kjent med et ungdomsteam som reiste rundt i Nord-Norge.

– De var ikke de stereotypene som jeg hadde sett for meg at kristne er. De var unge og var opptatt av å bruke tid med oss. De var gode forbilder som ville formidle troen. Det gjorde et sterkt inntrykk på en 16-åring, forteller han.

Møtet med teamet vekket interessen for å lære mer om den kristne tro. Han oppsøkte leirer med flere kristne og gikk et år på bibelskole. Året etter ble han selv en del av teamet som reiste rundt i Nord-Norge.

I dag jobber han som rørlegger i Bodø og er med i et kristent fellesskap sammen med rundt 15 andre.

De minst nådde

I årsrapporten står det at svært mange oppsøkte samtale og forbønn i fjor for å snakke om kall og tjeneste, ikke minst fordi de hadde et særlig fokus på det på UL i fjor.

Skaar konstaterer at mange unge er åpne for et misjonseventyr både i Norge og i utlandet.

Mens NLM beveger seg i en retning bort fra Den norske kirke, gjør NLM Ung det motsatte.

– Det har vært økende de siste årene. Den kirkelige geografien i Norge er ulik fra sted til sted og det vil variere i hvor stor grad vi samarbeider. Men prinsipielt ønsker vi å samarbeide med kirken der vi finner det naturlig lokalt, sier han.