Nå skal Den norske kirke evangelisere mer
– Jeg tror det er en erkjennelse i Kirken av at vi må stake ut en annen kurs nå, sier kirkemøtedelegat Turid Håland.
Synes du det er lettere å gi til egen kirke enn til menighetsbygging ute i verden? Oppleves diakoni viktigere enn evangelisering? Disse spørsmålene opptar Kirkerådet nå. Kirkemøtet behandler temaet disse dagene.
To av dem som uroer seg over dalende misjonsengasjement er kirkemøtedelegat Turid Håland og preses Olav Fykse Tveit .
– Jeg har litt engasjement for dette altså, sier Tveit til Dagen.
Han kommer med med en tydelig oppfordring til Kirken og misjonsorganisasjonene.
– Dette står på spill
– Evangelisering er en forutsetning for å overleve som kirke, sier han til Dagen
Han påpeker at hvis vi ikke bygger kirke, kan vi heller ikke bygge diakoni.
– Du kan ikke bare ha det ene, altså diakoni. Begge deler er like viktig.
Turid Torvik Håland presenterte Kirkerådets forslag vedtak overfor Kirkemøtet. Hun sier seg enig.
– Ja, jeg tror det er en erkjennelse i Kirken av at vi må stake ut en annen kurs nå.
Derfor er de bekymret
De to ser flere tegn på at bevisstheten rundt misjon og evangelisering ikke har vært høy nok i norske menigheter.
Gaveinntektene til menighetsbygging og evangelisering ute i verden faller. Når pengene går til diakonalt hjelpearbeid og egen kirke blir giverviljen større igjen, ifølge de to. Ute i verden ble det ekstra synlig da kirker stengte ned og den lokale kollekten opphørte.
– Det er et varsku på at vi må ta tak i dette, sier Håland.
Tveit kjenner flere pastorer som har mistet livsgrunnlaget sitt når kirkene stengte ned og kollekten opphørte. Han er tidligere leder for Kirkenes verdensråd.
– De hadde ingen støttende kirker her hjemme, sier Tveit.
Slik «forsvant» misjonen
– Når havnet misjon og evangelisering i bakevja?
– Jeg tror noe av det bygger på misforståelser, sier Håland.
Hun viser til oppfatningen om at misjonærer kommer og trer noe nedoverhodet på andre.
Tveit samtykker.
– Misjon kan nok ha kommet litt i vanry, fordi det er så mye kritisert, men slik misjonsorganisasjonene er i dag, står de seg godt mot den kritikken.
Dette vil de gjøre
Løsningen er å tenne misjonsgløden igjen, tror Tveit.
– Unge mennesker må engasjeres og se denne delen av ansvaret, men også mange i vår generasjon har fått god råd. Likevel gir vi mindre til misjon. Våre foreldre var mer bevisst på det, sier Tveit.
Selv vokste han opp med misjonsforening og misjonærbesøk hjemme i stuen. Dette har dagens kristne noe å lære av, mener han.
– I hver grend var det misjonsforening. Det kanaliserte folkelig engasjement og la til rette for solidaritet uten at det krevde så mye av folk. Det var en positiv frivillighet rundt misjonen.
Tror misjon kan samle Kirken igjen
– Kan økt misjonsiver bygge broer tilbake til misjonsfolket?
– Ja, tiden er inne for å besinne oss, så vi ikke lar uenigheten gjør at vi mister vårt felles oppdrag av synet. Det er mitt håp, sier Tveit.
– Misjonsorganisasjonene er våre muskler for å tydeliggjøre at misjon er ikke noe helt annet, men en del av vårt oppdrag som kirke.
Han legger til at misjon kan styrke samarbeidet med andre kirkesamfunn også, selv om de teologiske uenighetene er store.
– Vi må finne tilbake til finne saker som engasjerer oss sammen. Jeg har tro på at misjonen kan være en slik sak.
Skal det skje må misjonsorganisasjonene unngå én ting, ifølge Tveit.
– De må ikke profilere seg på å ta stilling til de indre kirkepolitiske sakene.