TAR INITIATIV: Mellomkirkelig råd ved internasjonal direktør, Berit Hagen Agøy, har tatt initiativ til et forskningsprosjekt på en halv million kroner.

Nå skal det forskes på kirkens forhold til Israel

Målet er å gjenopprette dialogen med Det Mosaiske Trossamfund.

Publisert Sist oppdatert

«Dialog mellom kirken og Det Mosaiske Trossamfund har de siste årene stoppet opp, hovedsaklig på grunn av misforståelser og ulike syn på konflikten».

Ordene fremkommer i en orientering til Kirkerådet om satsinger for 2021 som berører budsjettet.

Kirkerådsmøtet foregår digitalt i dag og i morgen.

– Ikke balansert

Mellomkirkelig råd og Bispemøtet har tatt initiativ til et forsknings- og formidlingssamarbeid med HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, der temaet er «Den norske kirkes forhold til Israel og Palestina med særlig vekt på jødedom, antisemittisme og kristensionisme».

I budsjettet er 500.000 kroner satt av til prosjektet i år.

Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, er enig i at dialogen har stoppet opp, men er uenig i virkelighetsbeskrivelsen forøvrig.

INGEN DIALOG: – Vi opplever at Mellomkirkelig råd ikke er balansert i sin holdning til konflikten, sier forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn.

– På en hånd

Før møttes Mellomkirkelig råd og Det Mosaiske Trossamfund tre til fire ganger årlig til formelle møter, forteller han.

– Hvilke initiativ er blitt tatt for å få dialogen i gang igjen?

– Det er jeg litt usikker på, svarer Kohn.

– Hvordan vil du beskrive forholdet i dag mellom Den norske kirke generelt og Det Mosaiske Trossamfund?

– Det er bra og har vært det i mange år. Ved noen anledninger har vi reagert på ting, men en kan telle dem på en hånd.

Uttalelser og medieutspill

Det står i sakspapirene at prosjektet blant annet vil inneholde «en samlet fremstilling og analyse av Den norske kirkes uttalelser, medieutspill, offentlige bidrag om Israel- og Palestina-spørsmål i samarbeid med forsker ved HL-senteret».

– Det høres ut som Den norske kirke vil komme dere i møte både med tanke på at forskningen skjer i samarbeid med HL-senteret og ved at de vil analysere sine egne uttalelser og utspill?

– Ja, det høres veldig bra ut, sier Kohn.

Ifølge sakspapirene skal det også arrangeres studiereise til Israel sammen med Det Mosaiske Trossamfund og HL-senteret. Er dere blitt enige om det?

– Det er noe vi har diskutert tidligere, svarer Kohn.

– Jødedommen i forkynnelsen

Ifølge orienteringen vil prosjektet også inkludere utvikling og lansering av prekenkurs for prester og «et tverrfaglig skrivearbeid om kirkens praktiske og teologiske perspektiver på jødedom som religion og jødiskkristne relasjoner».

Her kommer Bispemøtet inn i bildet. Biskopene i Den norske kirke har ansvar for etter- og videreutdanning for prester, og har drøftet noen forslag, forteller preses i Bispemøtet Olav Fykse Tveit.

– Ett av disse er å se på hvordan jødedommen fremstilles i bibeltekster, i forkynnelsen og ellers. Det vil også være en oppgave for Bispemøtet å drøfte Den norske kirkes forhold til jødedom teologisk, men også før og nå. Det temaet kom opp etter debatten om kristensionisme, sier Tveit, med henvisning til debatten som foregikk i flere aviser etter Bispemøtets uttalelse om kristensionisme i høst.

Forøvrig viser han til Mellomkirkelig råd for det som gjelder forslaget i budsjettsaken til Kirkerådet.

– Det er de som holder i dette prosjektet og har utarbeidet det som et satsingsområde.

ETTERUTDANNING: Bispemøtet, med preses Olav Fykse Tveit i spissen, vil se på Den norske kirkes forhold til jødedommen før og nå.

– Ønsker ikke å kommentere

Berit Hagen Agøy er internasjonal direktør i Mellomkirkelig råd og saksbehandler for saken som nå ligger på deres bord.

– Strategien for arbeidet i Israel og Palestina skal nå justeres, og dette er første behandling. Forslag til ny tekst skal opp på et møte i Mellomkirkelig råd i april, orienterer hun.

Agøy vil ikke svare på spørsmål om prosjektet nå.

– Jeg ønsker ikke å kommentere noe før rådet har behandlet saken, sier hun.

Ikke fotballkamp

Ervin Kohn er opptatt av at heller ikke Den norske kirke skal underslå historiske fakta.

– Det er viktig at alle nye prester blir kjent med kirkens litt skrøpelige historie når det gjelder det jødiske folk, sier han.

Kohn viser til Holocaustdagen, som var på onsdag, og sier at når en skal undervise nye generasjoner, så må norske prester være blant disse.

– Også de blir forført av mediebildet og den offentlige samtalen. Ikke alle er balansert, sier han.

For Kohn er det viktig at konflikten mellom Israel og palestinere ikke presenteres som en fotballkamp der det kåres en vinner og en taper.

– Enten blir det to vinnere eller to tapere. Norske prester må kjenne begge parter. Det holder ikke å besøke kun de okkuperte områdene når en setter opp turer til området, sier han.

Powered by Labrador CMS