Nå skal staten sikre kirkebygg
Staten må gripe inn før forfallet blir for stort, mener Anders Tyvand (KrF) og resten av Stortinget.
Kirken fra tidlig middelalder sliter med fuktskader, sopp og lekkasjer. I likhet med en rekke kirke landet rundt, kunne den trenge litt vedlikehold.
Grimsby er strålende fornøyd med at et samlet storting nå ber regjeringen om å legge en strategi for å ta vare på fredede og verneverdige kirker.
Annonse
– Jeg er veldig glad for at det blir tatt tak, det skulle bare mangle. Tenk på den historien som kirkene sitter på. Det ville vært helt forferdelig om vi skulle begynne å skusle med den, sier Grimsby.
Kirke-seier
– Dette er en viktig seier for forvaltningen av norske kirkebygg, sier Frank Grimstad, administrerende direktør i KA, Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter.
Kommunene har ansvar for finansiering og vedlikehold av kirkebygg, men det er ikke alltid dette blir prioritert.
Tirsdag skrev Dagen at Oslo byråd kutter i vedlikeholdspenger til kirkene i hovedstaden. Samtidig setter Bergen byråd av 130 millioner kroner ekstra til sitt kirkebudsjett, ifølge Vårt Land.
KA mener det trengs statlig bistand til kommunene for å få jobben gjort. I 2004 kom rentekompensasjonsordningen, men den var ikke nok.
Inspirert av stavkirker
Nå skal de rundt 1000 verneverdige eller fredede kirkebyggene i Norge få mer hjelp fra staten.
Annonse
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti står bak forslaget som denne uken fikk full støtte av de andre partiene etter behandling av saken energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Der ber de regjeringen om følgende:
• Lage en forsterket strategi for hvordan alle fredede og verneverdige kirker kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå. Det gjelder spesielt steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650.
• Vurdere å opprette bevaringsprogrammer inspirert av Riksantikvarens stavkirkeprogram fra 2001 til sommeren 2015. Der bidro staten for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på de 28 stavkirkene i landet. Det kostet 130 millioner kroner.
• Særlig satse på store, nasjonalt viktige steinkirker fra middelalderen.
• Vurdere om en spleiselagsmodell bør brukes og om Norsk kulturminnefond kan få sentral rolle.
En samlet komité mener dette vil kreve en systematisk satsing over flere tiår, og ber om en langsiktig plan så det «ikke blir et skippertak som avløses av en periode med forsømmelse av løpende vedlikehold».
– Jeg er glad for at vi nå får et løft for kirkevedlikeholdet, og at det blir lagt til rette for å ta bedre vare på kirkene. Kirkebyggene er av stor kulturhistorisk verdi, og en viktig del av den lokale identiteten både i by og bygd, sier Marit Arnstad, Senterpartiets medlem i energi- og miljøkomiteen.
Annonse
Store behov
Av alle de 1629 kirkebyggene vi har i landet, har hver fjerde problemer med ytterveggene, ifølge KAs kirkekontrollrapport fra 2014. Etterslepet på vedlikeholdet anslås å være på ti til tolv milliarder kroner totalt sett.
KA har ikke anslag for hvor mye det vil koste å rette opp etterslepet på de rundt 1000 verneverdige og fredede kirkebyggene alene. Også mange nyere bygg har behov for vedlikehold, men de er ikke tatt med i dette forslaget.
– Det er stort etterslep i begge kategoriene. Uansett er det et stort skritt framover at Stortinget markerer at staten må sterkere på banen, sier Øyvind Håbrekke, kommunikasjonssjef i KA.
Må ta grep
Anders Tyvand (KrF), en av forslagsstillerne, mener at politikerne er «nødt til å ta grep før forfallet blir for stort» for å møte det store vedlikeholdsetterslep ved kirkene.
– Kommunene er ikke stand til å bære dette alene, og derfor trenger vi en statlig innsats og et systematisk arbeid for å ruste opp kirkebyggene. Det betyr ikke at kommunene skal fritas for ansvar, men at også staten kommer mer aktivt på banen, sier Tyvand.
Han sier det er behov for «betydelige ressurser», og er fornøyd med at hele Stortinget er med.
Annonse
– Dette er et langsiktig arbeid som vil pågå over flere tiår, og da er det flott at alle er med på det fra starten av, sier Tyvand.
