Nå starter klimakutt-kappløpet

I 2015 samlet verdens ledere seg i Paris hvor de ble enige om å holde verdens gjennomsnittstemperatur godt under 2 grader og helst 1,5 grader. Fem år etter har likevel de samlede, globale utslippene økt og 2019 var det høyeste utslippsåret noensinne.

– Fem år etter Paris går vi fremdeles ikke i riktig retning, sa FNs generalsekretær António Guterres i sin åpningstale for årets digitale toppklimamøte Climate Ambition Summit lørdag forrige uke.

– Finnes det noen som fremdeles kan nekte for at vi står ovenfor en dramatisk krise? Dette er grunnen til at jeg ber alle verdens ledere i dag om å erklære klimakrise i landet sitt til vi har nådd klimanøytralitet.

Arven etter Paris

Suksessen til Parisavtalen kan måles på to forskjellige måter, ifølge forsker Bård Lahn. Han er ekspert på internasjonal klimapolitikk ved CICERO Senter for klimaforskning.

Ifølge rapporten «Emissions Gap report 2020» som FNs miljøprogram, UNEP, publiserte forrige uke er ikke klimamålene som ble vedtatt før korona sterke nok.

Den sier at det er et «utslippsgap» mellom hva land har lovet og hva som trengs for å nå Parismålene. Om enkeltland ikke styrker målene kraftig kan vi forvente det en temperaturøkning på 3,5 grader innen 2100, ifølge rapporten.

– Vi vet at landene må skjerpe målene sine framover. Hvor mye de skal skjerpe inn målene sine kommer an på hva de forskjellige landene mener er rettferdig, sier Lahn.

Storbritannia og Danmark økte nylig målene sine til å kutte henholdsvis 68 og 70 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Norge har lovet å kutte 55 prosent som er det samme som EU har lovet. Kina, verdens største produsent av klimagasser, har som mål å bli klimanøytrale i 2060. USA, det landet i historien som har sluppet ut mest klimagasser, har som mål å bli klimanøytrale i 2050.

Økt fokus

– Det er veldig viktig at vi kutter utslippene raskt. Alle beregninger innenfor naturvitenskapelig forskning viser at dersom man ikke klarer å kutte de neste årene, så vil det bli veldig vanskelig å nå målene etter 2030, sier Lahn.

Han mener at om man ikke kutter nå, så blir man i større og større grad avhengig av dyr og usikker teknologi som ofte enda er i forskningsstadiet.

I løpet av de siste årene har det vært et enormt økende fokus på klima og miljø, og det har vært flere klimademonstrasjoner rundt i verden. Det er lite som tyder på klima kommer til å bli et mindre viktig tema i framtiden.

Her hjemme vil debatten om man skal regne utslippene fra olje og gass som Norge eksporterer inn i klimatallene til staten eller ikke, bli mer relevant, ifølge Lahn.

– Det kommer til å bli vanskeligere for Norge framover å si at vi gjør kjempemasse for klimaet, samtidig som vi også produserer olje og gass, sier han.

– Press på Norge

Anders Bjartnes er redaktør for Klimastiftelsens nettavis Energi og Klima. Han er også er også sikker på at klimaspørsmålet kommer til å bli viktigere i tiden fremover. Klimastiftelsen er en ikke-kommersiell tankesmie som arbeider for et samfunn uten utslipp av menneskeskapte klimagasser.

Senest på tirsdag rykket Norge hele 15 plasser ned på FNs liste over beste land i verden fordi indeksen nå også inkluderer CO2-utslipp per person.

Bjartnes mener Norge kan styrke troverdigheten sin som klimanasjon ved å verne de arktiske havområdene slik som Vesterålen, Lofoten og Barentshavet.

– Dette vil ikke ha betydning for norsk oljeproduksjon i det korte bildet, men det setter rammer for tydeligere grenser for vi kan utvinne. Hit, men ikke lengre. Vi bør kalle det klimavern.

Dette vil også gjøre Norge bedre i stand til å få med land som Australia og Canada på å verne havområder med potensielt fossilt brennstoff.

– Lysere utsikt

Bjartnes mener at inngangen til neste tiår ser lysere ut enn før.

– Valget av Joe Biden og dermed tett samarbeid mellom USA og EU, og forhåpentligvis også Kina, gjør at fremtiden ser bedre ut enn for ett eller tre år siden, sier han.

Han trekker også frem to positive faktorer som vil hjelpe klimaet for det kommende tiåret.

– For det første går teknologiutviklingen fortere enn det vi tidligere har antatt når det gjelder fornybar energi, elektrifisering osv. Teknologien jobber for Parismålene. For det andre så ser vi også en veldig rask omstilling i næringslivet og finans som peker i samme retning. Flere og flere selskap setter seg mål om null utslipp, og dette former retningen for andre selskap.

Stort potensial

– Gjør Norge nok for klimaet?

– Ingen land gjør nok. Men jeg tror kombinasjonen av samarbeidet mellom EU og Norge, samtidig som Norge tar viktige steg i vanskelige sektorer som industri, shipping og transport og investerer mye i fornybar energi internasjonalt kan bidra stort.

Bjartnes mener at Norge gjennom investering bør modne frem teknologi med stort potensial, slik som elektrifisering av skipsindustrien eller bilparken.

– Med vår rikdom og ansvar bør Norge etter mitt skjønn ha mye større ambisjoner til å satse internasjonalt enn her hjemme. Vi er nødt til å tenke både på hva vi kan gjøre her hjemme og internasjonalt, understreker han.

– Det vil kreve veldig mye av oss som samfunn å finne gode og rettferdige måter å få ned utslippene på med folkelig støtte. Det å ha en diskusjon om hvilke metoder som er effektivt og lurt er bare sunt og fair, sier Bjartnes.

EU skal kutte 55 prosent av utslippene innen 2030

Norske miljøorganisasjoner hyller Danmarks oljestopp