Nå tror QAnon-tilhengere at Biden mister makten i mars
Konspirasjonsteorien ble til en bevegelse med Donald Trump som verdens håp. Hva skjer når han ikke lenger kan lede dem i kampen mot det satanist- og pedofili-inspirerte nettverket som angivelig styrer verden?
Øyvind Strømmen, forfatter med konspirasjonsteorier som et av sine spesialfelt, tror QAnon vil dele seg i tre.
- Noen har ikke gitt opp, men tilpasser teorien til dagens virkelighet. På nettet ser vi at det bygges opp en forestilling om at noe skal skje i mars, at sannheten skal komme for en dag, sier han.
Den store helten
Slike teorier er som kjent ikke av ny dato. Det spesielle med QAnon er hvordan den skisserer en løsning på problemet, og løsningen har helt til 20. januar hatt et navn: Donald Trump. Den avgåtte presidenten har vært den store helten i fortellingen.
At deres store ledestjerne er reist til Florida for å slikke sine sår, spille golf og tenke over sin fremtid, betyr ikke at håpet er sluknet. Men hos noen er skuffelsen formidabel. Mange hadde sett for seg at QAnons profetier om massearrestasjoner av representanter for «den dype staten» skulle gå i oppfyllelse. Noen hadde håpet at folk som Barack Obama og Hillary Clinton skulle havne bak lås og slå sammen med hundrevis av medsammensvorne.
Tilpasser seg
Journalist og forfatter Øyvind Strømmen har de siste årene kartlagt høyreekstreme og konspirasjonsteoretiske miljøer på nettet. To uker etter innsettelsen av Joe Biden sier han dette om situasjonen for QAnon:
– Inntrykket er at det fortsatt er en del aktivitet i deres kanaler. Det er ikke slik at alle har gitt opp.
Strømmen mener bevegelsen nå - grovt sett - kan utvikle seg i tre ulike retninger.
Den første retningen er de som blir desillusjonerte, trekker seg unna og kanskje gir opp politikken. De har oppdaget at det de har trodd på, var lite hensiktsmessig å bruke tiden på.
- Så har vi en gruppe som vil fortsette kampen og tilpasse teoriene og forestillingene sine. Hele veien er det framsatt påstander om at noe stort skal skje. Og så skjer det ikke. Nå ser vi at noen sier det skal skje noe avgjørende i mars, at Biden egentlig ikke er blitt president og at bildene av ham i Det hvite hus er fra et filmsett. De tviholder på forestillingen om «stormen», at sannheten skal komme for en dag.
- Da blir Trump innsett likevel?
- Ja, eller at militæret overtar makten.
Antisemittisme
En mulig tredje gruppering er de som så langt har tilhørt QAnon-retningen, men som nå kan bli radikalisert inn i mer ytterliggående miljøer på høyresiden.
– Desillusjonen kan gjøre folk sårbare for ytterligere radikalisering, og antisemittisme er en del av dette universet. Mange QAnon-tilhengere er blitt utestengt eller fortrengt fra mer etablerte plattformer, og det blir spekulert i om ytre høyre dermed lettere kan rekruttere noen av dem inn i sine kanaler og miljøer.
- Hvordan vurderer du styrkeforholdet mellom disse tre grupperingene?
- Jeg tror det fleste befinner seg i den kategorien som gradvis glir bort fra miljøet og finner tilbake til mer normale idéer og forestillinger. De nest største tror jeg er de som vil fortsette å hevde at QAnon er reelt og at det foregår en krig i skyggene. De vil omfortolke det som skjer slik at det passer inn i dette bildet. Noen mindre grupper vil bli spist oppå av andre og mer ekstreme. Antisemittismen, som har vært sterkt til stede i QAnon, kan dra noen i mer ekstreme retninger. QAnons forestillinger om en elite som drikker barns blod er jo noe vi kjenner igjen fra antisemittismens lange historie, framholder Strømmen.
Det spesielle med QAnon er Trumps rolle som redningsmann i krigen mot «den dype staten».
- Hva må til for at han fortsatt skal ha en slik rolle?
– Det kommer nok veldig an på hva han foretar seg videre. Foreløpig er han forsvunnet litt nede i Florida, og han har denne riksrettssaken hengende over seg. Det er spekulert i om han vil starte en ny mediekanal eller en ny sosialmediekanal. Trekker han seg tilbake, er det vanskelig å plassere ham i en framtidig rolle i dette universet. Inntar han en offentlig posisjon som en lederskikkelse, kan det se annerledes ut.
- Var lovet arrestasjoner
En stor andel av QAnon-sympatisørene er mildt sagt skuffet etter det som har skjedd i USA denne vinteren. Mange av dem var sikre på at Trump ville innfri det mange hadde oppfattet at han selv hadde forespeilt dem.
Forventningen har sitt opphav i noe Trump selv sa 5. oktober 2017 da han møtte pressen etter et møte med USAs forsvarsledelse. Henvendt til journalistene pekte han på generaler og admiraler og sa: «Vet dere hva dette betyr? Jeg vet ikke. Kanskje det er stille før stormen.»
Det går en direkte linje mellom Trumps uttalelse i 2017 og noe av skuffelsen og desillusjonen som i dag preger deler av bevegelsen.
CNN gjengir noen av dem:
«Vi var lovet arrestasjoner, eksponeringer, militærstyre, klassifiserte dokumenter, hvor er det????????», skriver et medlem i en QAnon-kanal med rundt 128.000 abonnenter på meldingstjenesten Telegram.
«Jeg er redd, har vondt i magen, men holder stillingen fortsatt,» sier en annen.
«Vel, babyer blir fortsatt voldtatt og spist, hvert j....a minutt. GUD,» skriver en tredje.
Andre begynner å innse hva som har skjedd:
«Biden er vår president,» skriver en fjerde bruker på Telegram-kanalen. Vedkommende mener det er på tide at vi forlater våre enheter og kommer oss tilbake til virkeligheten. Hvis noe skjer, skjer det, men inntil videre logger jeg meg av sosiale media. Det har vært moro, gutter, men nå er det dessverre over.»
En av ideologiens mest synlige ikoner, Ron Watkins med nettpseudonymet CodeMonkeyZ har bedt sine tilhengere «gå tilbake til våre liv.»
– Trump har makten
En spenstig forklaring på nedturen er at Trump har «tillatt» Biden å bli president, men bare på liksom. Det er gamlepresidenten som trekker i trådene og har den reelle makten i landet. I samme gate er påstanden om at Biden styrer sin administrasjon på «innsiden» av et militærstyre. Han vet det bare ikke selv.
Det skal ha vært en utbredt oppfatning i Q-miljøet at en gruppe med tilknytning til militæret skulle gripe inn like før Biden ble innsatt, arrestere den valgte presidenten og hans kone sammen med visepresident Kamala Harris og demokratiske profiler som Nancy Pelosi og Chuch Schumer. Også Barack og Michelle Obama, ekteparet Clinton og ekteparet Bush ville bli buret inne - sammen med andre medlemmer av «den dype staten».
Observatører snakker om en kollektiv desillusjon og en tilhengerskare preget av vantro og forvirring.
- Den mest skuffende dagen i hans liv, sier en kvinne til BBC.
Hennes mann skal være lidenskapelig QAnon-følger. Kvinnen sier hun håper mannen slutter å tro på konspirasjonsteorier, men frykter fortsettelsen. Hun legger ikke skjul på at ektemannens ideologiske tilbøyeligheter har vært en belastning på samlivet.
En Q-influencer skriver ifølge BBC: «Jeg vil fortsette å snakke sannheten. Jeg har ikke gitt opp. Jeg har fortsatt troen. Jeg vet fortsatt at Gud vinner.»
Lite nedslag i Norge
QAnon har hatt et betydelig nedslag også i Europa, ikke minst i Tyskland og Nederland. Her i landet er interessen langt mindre, noe Strømmen plasserer inn i et større bilde. Norge er et land med stor grad av tillit mellom folket og myndighetene. I en slik kultur er det mindre grobunn for konspirasjonsteorier og ytterliggående politiske oppfatninger.
– Det jeg har sett, er at det finnes noen Facebook-grupper som sprer QAnon og lignende idéer. Det framstår som et lite og avgrenset miljø som gjerne popper opp i et samspill med koronafornektelse og vaksinemotstand. l andre europeiske land har vi sett at de gjør seg gjeldende i forbindelse med demonstrasjoner mot lockdowns. Pandemien medfører redusert sosial kontakt og kan gi et større spillerom enn vanlig for aktører som sprer konspirasjonsteorier og ytterliggående tenkning på nett, sier eksperten Øyvind Strømmen.
– Hvor farlig er QAanon etter ditt syn?
– Det er ikke den farligste konspirasjonsteorien jeg har sett, men den baserer seg på en forestilling om at det foregår en krig mellom lys og mørke, der ledende politikere representerer mørket. I dette ligger en potensiell inspirasjon til voldshandlinger, men det meste vi har sett hittil må karakteriseres som ubehageligheter, mener Strømmen.