Nå vil migrantene kjøpe kirkebygg

Ni av vel 60 kirker i Oslo foreslås nedlagt, viser forslaget til kirkebruksplan som ble offentliggjort tirsdag kveld.

Årsaken til at Den norske kirke må kvitte seg med kirkebygg er blant annet usentral beliggenhet, lokaler som er dårlig egnet til menighetsdrift og lavt oppmøte på gudstjenestene.

Lavt oppmøte på gudstjenester er et fremmeord for Oslo katolske bispedømme. Her er nemlig oppmøte litt for godt.

– Kapasiteten er sprengt. Vi har overfylte kirker, sier Sindre-Jacob Bostad, advokat og økonom i Oslo katolske bispedømme.

K apasiteten er sprengt

I St. Olav menighet holdes det 16 messer i helgen foruten hverdagsmesser på ulike språk. I tillegg kommer St. Hallvard og Bredtvet kirke, som også er overfylte.

– Vi har et åpenbart behov for kirkebygg, men for oss er det viktig å ha kirkebygg der medlemmene våre bor, sier Bostad.

Blant kirkene som foreslås tatt ut av bruk er Bakkehaugen kirke på Tåsen, Sofienberg, Lilleborg, Iladalen, Klemetsrud, Stovner, Ellingsrud, Romsås og Østre Aker kirke på Ulven.

Flere av byggene ligger i kjerneområde for katolikker i Oslo og passer utmerket for katolsk bruk.

Stiller bakerst

Også en rekke migrantmenigheter ønsker å overta bygg fra Den norske kirke.

De siste ti årene har migrantmenighetene fått 14.000 nye medlemmer, viser tall Dagen har hentet fram.

Den Eritreiske Koptiske Kirke i Norge ble etablert allerede i 1985 og teller i dag rundt 1.000 medlemmer. De siste ti årene har forsamlingen doblet seg i antall. Det har skapt plassproblemer for den ortodokse menigheten. I takt med veksten har forsamlingen flyttet rundt i Oslo.

– Vestre Frikirke, St. Olavs kapell, Kampen kirke, regner Dawit Haile opp. Han er prest i kirken.

– Når vi har store konferanser leier vi Vålerenga kirke, sier Mulubrhan Abraha, som er administrator i menigheten.

Står langs veggene

Det er likevel utfordrende å leie andre kirker, fordi det innebærer at de alltid står bakerst i køen. Det gjør det vanskelig å ha et forutsigbart program.

I 2009 kjøpte derfor den eritreiske menigheten et lokale i industribygget i Stålfjæra 20. Det ble klart til bruk i 2011 og består av kjøkken, små undervisningsrom til barna, et lite kontor og et gudstjenestelokale. Men selv dette lokalet har blitt for lite. Under messen står det folks langs veggene og i gangen.

Da Dagen besøkte kirken under en messe i februar, var lokalet overfylt.

– Hadde vi hatt større plass ville det ha kommet flere, tror Haile.

– Kan ikke selges

Kirkeverge Robert Wright kjenner godt til behovene til Den katolske kirke og migrantmenighetene.

– Hvorfor kan ikke disse menighetene få overta kirkebyggene som skal avvikles?

– Jeg vil ikke avvise det, men tidspunktet er ikke der nå. Det er ikke så lett juridisk å selge kirkebygg, sier Wright.

Kirkebygg kan ikke selges, ifølge kirkeloven. Men Kulturdepartementet kan si ja til salg når særlige grunner tilsier det og når man er enige lokalt.

– Katolikkene leier nå Bredtvet kirke. Vil de få kjøpe dette bygget?

– Det er ikke unaturlig at de kommer til å få kjøpe på et tidspunkt, sier kirkevergen.

Omfattende utleie

Hvilke kirker som ikke lenger skal brukes, vil være klart før nyttår. Styringsgruppen skal gi en innstilling til bispedømmerådet og fellesrådet som så vil fatte vedtak i desember.

– Vil styringsgruppen prioritere å avvikle bygg som ligger i områder der det bor mange katolikker eller ortodokse?

– Nei, det tror jeg ikke. Den prosessen vil komme etterpå. Men det er klart det betyr noe hva kirkebygget skal brukes til, sier Wright.

Allerede i dag leier Den norske kirke ut bygg til drøyt 30 migrantmenigheter.

– Det går ikke en uke uten at jeg prater med en migrantmenighet som leter etter et lokale. Vi prøver å strekke oss å hjelpe dem så godt vi kan, sier Wright.

For katolikkene er det også et spørsmål om økonomi.

– Vi har store behov for mer plass, men har en krevende økonomi for øyeblikket, sier Bostad.