Nåde - ingen syndstillatelse
- Det er ingen menneskerett å være gift. Livet er ikke en Hollywood-film som må ende lykkelig, skriver Øyvind Kleiveland.
Christian Finne svarer på mitt innlegg «I en perfekt verden» i Dagen 27. januar:
I en perfekt verden - svar til Kleiveland
Bibelen sier at det finnes synd, så finnes det hor/ekteskapsbrudd, og så finnes det utilgivelig synd (1. Kor 6,18, Matt 12,31, Mark 3,28-29).
Bibelen sier at kristne som lever i hor/lever i synd, ikke skal være ledere i Guds menigheter. Hvorfor ikke? Jo, fordi de som lever i hor, eller lever i synd viser daglig at de ikke lever etter Guds befaling om å omvende.
De snakker kanskje med gudsfrykt, men viser det ikke med sine liv (1. Tim 3,2, 1. Tim 3,12, Tit 1,6).
Tit 2,11-13 For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus.
Guds nåde opptukter, trener, oppdrar og korrigerer oss. Den tillater oss ikke å fortsette med å synde. Nådens verk i våre liv gir oss med andre ord kraft til å kunne fornekte det som er i opposisjon til Guds vilje; det kjødelige, det menneskelige, det djevelske. Nåden gir oss altså kraft til å avvise, fornekte og si nei til det som ikke er i tråd med Guds befalinger.
Finne, du mener at det ikke er det er synd å feile, for så å få en ny sjanse. Nåde er ikke en tillatelse til å leve som vi ønsker. Nåde er heller ikke en mulighet til å gjøre det som er i opposisjon til Guds vilje. Mange hevder at synd er synd, mens Bibelen graderer synd i vondt, verre og verst. Bibelen snakker om vanlige synder, om å leve i hor, som er synd mot eget legeme og den utilgivelige synd.
1 Kor 6,18 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme.
Det å leve i en synd skilles fra det å falle i en synd. Dette er det viktig å skille mellom, for et nytt ekteskap er å leve i synd.
Det er ikke nok å bekjenne sin synd, for så å fortsette i den samme synden. Bibelen befaler oss å omvende oss fra våre synder. Omvendelse betyr mye mer enn å be om tilgivelse for å ha gjort noe galt.
Det betyr å vende seg bort fra sine synder og slutte med dem. Dette kan man ikke si å ha gjort om man fortsetter i sin synd.
Din oppfatning av nåde vil være avgjørende for ditt kristne liv. Om man mener at Gud synes det er ok at du bekjenner din synd og fortsetter å leve i den, så vil man bruke nåden som et påskudd for å gjøre det som kjødet ønsker. Da vil bare ens bekjennelse være nok.
Om du oppfatter nåden som Guds kraft i ditt liv, som en kontinuerlig prosess for å bli mer lik Jesus og en livslang endring av egne handlinger til å være mer lik Jesu handlinger, så vil omvendelse ha en sentral plass i forkynnelsen av evangeliet.
Jeg mener at i kristen forkynnelse må man ikke utelate at ens gjerninger får følger for hele livet. En gang ble jeg stoppet for å svinge til venstre i et kryss hvor dette ikke var lov. Jeg anerkjente at jeg hadde gjort det, men måtte fortsatt betale boten. En person som blir dømt til fengselsstraff, vil måtte sone selv om synden blir bekjent. Det er ikke nok å bekjenne seg sin synd, for synden får følger i våre liv.
Gud har sagt at ekteskapet gjelder til en av partene dør, og at et nytt ekteskap mens den første ektefellen er i live, er å karakterisere som ekteskapsbrudd/hor.
Derfor stiller dette seg i et verre lys enn å overdrive, som er løgn, eller andre synder i den førstnevnte kategorien, for disse kan man slutte med uten videre.
Man kan gjerne bekjenne sin synd, men om man fortsetter, hva er syndsbekjennelsen godt for?
Jesus ber om å se frukt av vår omvendelse. Å bekjenne synd og fortsette i det, må vel kunne karakteriseres som billig nåde. Bibelen sier at Guds nåde er opptuktende og lærer oss å vende oss bort fra alt som ikke Gud vil vi skal gjøre.
Christian Finne, til slutt: Vi har flere i vår menighet som er gift på nytt og de har full frihet til å gå der. Som skilt selv, vet jeg godt hvilken smerte det er når et ekteskap ryker.
Men det er ingen menneskerett å være gift. Livet er ikke en Hollywood-film som må ende lykkelig.