Når bibeloversetteren forteller hva hun gjør, reagerer hun spesielt på ett spørsmål hun får

«Trenger egentlig Afrika Det gamle testamentet?»

Anne Lise Matre fikk spørsmålet i et selskap for et par år siden.

Misjonæren opplever at spørsmålet ikke bare stilles av folk som er uten en tro, men også av kristne som er av den oppfatning at GT forvirrer mer enn det bygger opp.

Et unådd folkeslag

20 år er gått siden hele Det nye testamentet var ferdig oversatt til språket som fulaniene snakker. De er et unådd folkeslag, og rundt to millioner av dem er bosatt i Mali.

Ifølge Matre er det nærmest utenkelig å være fulani uten å være muslim.

Av flere grunner har arbeidet med Mosebøkene gått tregt. Mali har vært preget av krig og konflikt siden 2012, og situasjonen har blitt forverret.

Underveis i prosessen med å oversette Mosebøkene har det vært en lang periode med opphold. Men som Matre sier: «Man kan ikke skynde seg heller».

Matre og familien bodde i Mali fra 1988 til 2002. Siden 2013 har hun vært ansatt i en deltidsstilling for å arbeide med GT. I den perioden har hun blant annet være med å oversette Mosebøkene sammen med to fulanier. Hun ber oss kalle dem Samba og Siise.

Et magisk øyeblikk

For Matre har det vært spennende å arbeide sammen med Siise, som er muslim. Han er koranlærer og måtte spørre sine koranvenner om det var greit å jobbe med Bibelen.

Det har også vært interessant å arbeide sammen med Samba, som ble kristen gjennom å lese Det nye testamentet på et språk han selv var med å skape.

Matre var vekke fra Mali i ti år. Da hun kom tilbake, møtte hun Samba og oppdaget at hans måte å snakke om Gud på, var som tatt ut av NT på fulani.

– Det hadde påvirket språket hans sterkt, forteller hun.

I motsetning til Siise har han en genuin interesse av at fulaniene skal forstå det de leser i Bibelen.

Strengere enn koranen

Når muslimer leser Mosebøkene, reagerer de på er at reglene virker enda strengere enn de som står i Koranen.

Matre forteller om en gang hun leste en del kapitler i 3. Mosebok sammen med to fulanier som ikke arbeidet med å oversette Bibelen. Den ene var kristen og den andre var muslim.

Da de gikk gjennom lovene, spurte hun om de var forståelige. Muslimen ga uttrykk for stor frustrasjon, for dette var jo ikke kristendom, mente han.

I neste øyeblikk oppstod det Matre beskriver som et magisk øyeblikk da den kristne fortalte muslimen om forholdet mellom GT og NT.

«Dette var lover som det ble umulig for oss å holde. Det var derfor Jesus kom - for å oppfylle loven, sa han.»

Flere kapitler i slengen

– Mange opplever at 3. Mosebok kan være en lite tilgjengelig bok, fordi den har så mange lover og regler. Hva tenker du som har jobbet med den?

– Jeg synes ikke det, men når man leser GT, holder det ikke å lese korte avsnitt og spørre seg selv hva Gud vil si meg med dette. Man bør lese flere kapitler i slengen.

Matre påpeker videre at 3. Mosebok gir en dypere forståelse av hendelser man leser om i NT. Som et eksempel nevner hun historien om Filip og den etiopiske hoffmannen i Apostelgjerningene åtte.

En kastrert hoffmann

Hoffmannen, som var kastrert, leser om Jesus i Jesaja 53:

«Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden.»

Når hoffmannen spør Filip hvem profeten skriver om, får Filip en unik mulighet til å fortelle om Jesus, forklarer Matre.

Hoffmannen kommer til tro og spør om det er noe til hinder for at han kan bli døpt. «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje,» svarer Filip.

– Hvis man kjenner Moseloven, har det spørsmålet en helt annen klangbunn. For i 3. Mosebok 21 står det at «ingen mann som har noen form for skavank», skal komme frem med offeret sitt.

Et eksempel på en slik skavank, ifølge GT, er en mann med skadede testikler. Med andre ord var det ifølge GT noe ved denne mannen som gjorde at han ikke kunne fram for Gud. Ifølge NT, derimot, ble det ikke spurt om kroppslige skavanker. Bare om tro, sier Matre.

Fascinert av Johannes Åpenbaring

Hun forteller at fulaniene, som Misjonsselskapet arbeider blant, synes det er spennende å lese Mosebøkene for å se hvilke regler som gjelder for dem. De er også veldig fascinert av Johannes Åpenbaring.

– Jo flere konkrete ting de har å gå ut fra, jo mer spennende er det. Den åndelige virkeligheten favner mye bredere enn den gjør for oss, sier hun.

– Hva lærer du av å oversette Bibelen sammen med folk fra en annen kultur?

– Det er lett å tenke at min forståelse av Bibelen er den riktige, men i arbeidet med to fulanier har jeg vært nødt til å nullstille meg. På mange måter lever de nærmere den bibelske kulturen enn kristne i Norge. Det gjør at Bibelen kommuniserer bedre med dem.

På flyttefot

Fulaniene er en av de største folkegruppene i Vest-Afrika og holder til i skog- og savanneområdene fra Senegal i vest til Sudan i øst. De er ofte på flyttefot, slik Abraham var.

– For meg virker det slitsomt at han stadig måtte reise, men det fine for Abraham var jo at han kunne reise rundt i hele landet, fordi det var hans land. Dette skjønner fulaniene med en gang, sier hun.

Innvendinger mot bibelske personer

Flere ganger har Matre blitt møtt med innvendinger mot bibelens egne beretninger om personer som har lyktes og feilet. En av dem er David.

I oversettelsen av 2. Samuelsbok spurte en av de nasjonale oversetterne om det var mulig å utelate historien om David og Batseba, fordi han mente at historien ville bryte ned bildet av David.

Et annet eksempel er striden mellom Paulus og Barnabas i Apostelgjerningene 15, hvor det står at de dro hver til sitt.

«Om dere vil at folk skal bli kristne, kan vi ikke ha med det,» mente muslimen.

– Det fantastiske med Bibelen er at den ikke bare inneholder fortellinger om perfekte mennesker, men at den skriver om levd liv og Guds nåde på tross av at vi feiler.