Når demente får språk en liten stund

Skuffede turister i tynne sommerjakker trasker gjennom våte gater i Bergen. Men på ett av byens sykehjem er dagen alt annet enn grå. Det er siste tirsdag i juni og aktivitetsstuen på Engensenteret er innredet med barneleker og babystoler. Det er duket for generasjonstreff.

En håndfull av sykehjemmets beboere har funnet veien fra avdelinger og soverom ned til stuen i førsteetasje. Etter hvert kommer små folk i følge med foreldre inn. De leker på gulvet, bråker og ler til stor fornøyelse for beboerne. En av disse, Kristine Bratshaug Arnesen, smiler bredt.

– Det er så koselig og friskt med alle de små barna. De er så skjønne. Her er liv i leiren, og det er veldig koselig at sykehjemmet setter i gang dette, sier hun.

Generasjonstreff

Anette Ravnøy har på seg en blå kittel. Hun går mellom gjester og beboere for å passe på at alle har det bra.

– Vi ville åpne opp sykehjemmet for de utenifra. Selv for dem som ikke har noen naturlig tilknytning her. Mange assosierer sykehjem kun med den siste delen av livet, sier Ravnøy som er aktivitet- og frivillighetskoordinator på Engensenteret.

I to år har hun, sammen med andre ansatte og frivillige, arrangert møter mellom barn og eldre som i grunn ikke kjenner hverandre. Generasjonstreffene annonseres på Facebook i forkant, og dermed er det fritt frem for hvem som helst å komme.

– Vi var veldig spent i begynnelsen, og var usikre på om det kom til å komme noen. Men det kom stadig vekk nye folk. Det er mange familier som bor langt fra besteforeldre og oldeforeldre, som kanskje ikke treffer eldre til vanlig, sier hun.

Her kommer det alt mellom ett til 40 barn om gangen.

Treffer andre mødre

Tobarnsmor Camilla Håland plukker Sofie på åtte måneder opp fra gulvet for å gi henne en matbit. På vei til spisebordet blir de stoppet av en beboer som gjerne vil dra den lille i sokken. Hun spreller, smiler og vinker tilbake.

– Det er kjekt å se hvor glad de eldre blir av å få se de små, sier Håland og gir Sofie en skei fruktmos.

Hun har for tiden mammapermisjon, og forteller at generasjonstreffene bidrar til god variasjon i hverdagen.

– Det er en god anledning til å treffe andre mødre, sier hun.

Livgivende

Aktivitetslederen forteller at møtene har helsebringende effekt og er for mange beboere en favorittstund.

– De får mer energi, og får møte nye mennesker. De sover bedre og spiser bedre når de får aktiviteter som de kan bevege seg mellom, sier Ravnøy.

Barnebesøkene bringer til og med fram kjærkomne reaksjoner fra beboere som til vanlig holder seg stille.

– Det er noen, spesielt dem med som har langtkommet demens, som vi ikke forventer så mye respons fra. Kanskje har de mistet språket til og med. Men i møte med små barn kommer det ord og setninger, og kanskje synger de for barna, sier hun.

Skolebesøk

Det er ikke kun småbarn som har glede av turer til sykehjemmet. Ravnøy forteller at lærere av og til tar kontakt, og spør om skoleklassene kan komme på besøk.

– Spesielt en lærer fra St. Paul skole har vært god på det. Elevene hans har tatt med hjemmebakst og kaffe og har øvd inn sanger, sier hun.

Ravnøy berømmer slike initiativ.

– Jeg oppfordrer skoler til å ta kontakt med sine lokale sykehjem og gjøre slikt, sier hun.