Når en fredsprisvinner går til krig
Ett år etter at Abiy Ahmed fikk fredsprisen framstår ordene hans fra talen under fredsprisseremonien i et noe underlig lys.
Publisert
Sist oppdatert
Begeistringen var stor da Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk Nobels fredspris i 2019. Han fikk prisen fordi han greide å slutte fred med nabolandet Eritrea. Nobelkomiteen roste også at han satte i gang demokratisering i Etiopia.
Da han kom til Norge for å motta fredsprisen, erkjente han at det fremdeles var utfordringer i Etiopia. «Vi ser på utfordringene som en stor mulighet til å gjøre noe positivt», sa han.
Annonse
I talen under fredsprisseremonien sa Abiy Ahmed, som selv var soldat som ung, at han tok i mot prisen på vegne av dem som har opplevd at drømmen om fred ble et krigsmareritt.
Ett år senere står ordene hans i et noe underlig lys, selv om det han ble hedret for i fjor, fremdeles gjelder. Fredsavtalen med Eritrea står, og det er et faktum at han startet politiske reformer, i dette landet som historisk har vært et diktatur.
Man kan ha forståelse for at Abiy Ahmed, som ønsker å samle et etnisk splittet Etiopia, har opplevd motstanden fra Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) som en stor utfordring. TPLFs ledere har styrt Tigray som en stat i staten. Begeret var fullt da TPLF i begynnelsen av november tok kontroll over regjeringsstyrkenes militærbase utenfor Mekele og sikret seg store mengder våpen.
Situasjonen i Etiopia er svært kompleks. Det er en kjent sak at meningene om det som nå skjer, er delte, også blant norsk-etiopere. Like fullt fremstår det som et farlig trekk å gå til væpnet aksjon mot TPLF. At Abiy Ahmed, med sin doktorgrad i freds- og konfliktstudier, stemplet utenlandske forsøk på å megle i konflikten som uønsket innblanding, er uforståelig.
Hva som faktisk har skjedd i Tigray, er vanskelig å få oversikt over. Journalister er blitt nektet adgang. Telefonlinjer og internett har vært nede.
Samtidig som etiopiske myndigheter hevder at de kun ville angripe tigrayisk lederskap og militære styrker, er det rapportert om grove overgrep, voldtekter, utenomrettslige henrettelser og vilkårlig bombing av bolighus, kirker og moskeer og andre sivile bygninger, melder den britiske menneskerettighetsorganisasjonen Christian Solidarity Worldwide (CSW).
Konflikten har krevd tusenvis av menneskeliv, ifølge NTB. Mer enn 45.000 har flyktet til nabolandet Sudan. Dessuten er situasjonen kritisk for nær 100.000 eritreiske flyktninger i FN-leirer i Tigray-regionen.
CSW slo i forrige uke alarm, fordi eritreiske tropper har angrepet flyktningleirer på etiopisk side og tvunget flyktninger tilbake til Eritrea. De ber statsminister Abiy Ahmed beskytte flyktningene i grenseområdene og gjøre det han kan for å dempe konflikten. Så spørs det om Abiy Ahmeds siste trekk virker konfliktdempende eller på sikt bidrar til at det blir enda verre.
Annonse
I helgen erklærte han seier etter at regjeringshæren hadde tatt kontroll over Mekele, hovedstaden i provinsen Tigray. Lite tyder likevel på at våpnene kommer til å stilne, siden TPLF avviser at de er nedkjempet. Amnesty International advarer om at Etiopia kan bli kastet ut i en langvarig geriljakrig.
Abiy Ahmed hadde utvilsomt rett i at det er utfordringer i Etiopia, men at han har brukt disse utfordringene som en anledning til å ta positive valg, er ikke bare lett å få øye på. Desto viktigere er det å vise tilbakeholdenhet, beskytte sivile og aksepterer tilbud om hjelp til fredsmegling mellom partene.
