Når ettprosentmålet, men KrF er likevel kritisk: – Sett bort fra Ukraina blir Norge største mottaker av norsk bistand

Regjeringen foreslår et rekordstort bistandsbudsjett på 58,5 milliarder kroner for 2023. Det kommer fram i revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen la fram torsdag.

Økningen kommer for å svare på behovene som krigen i Ukraina medfører, opplyser regjeringen.

Det medfører at Norge nå gir ett prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand.

Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor fikk regjeringen krass kritikk fra blant annet KrF for å ikke nå regjeringens mål om å gi ett prosent av BNI til bistand.

Mener flyktningkroner burde holdes utenfor

Til tross for at ettprosentmålet nå er nådd, mener KrF at for mye av bistandsbudsjettet brukes i Norge.

Regjeringen foreslår 6 milliarder kroner for å dekke økte kostnader knyttet til flyktninger i Norge. 3,3 milliarder av dette kan regnes som bistand.

– Sett bort fra Ukraina blir Norge det klart største mottakerlandet av norsk bistand i dette budsjettet. Dette er en tragisk utvikling i en situasjon der Norge tjener rekordsummer på Ukraina-krigen og de høye energiprisene, mens mange fattige land taper, sier energipolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad.

Omdisponeringer i bistandsbudsjettet innebærer også kutt i bistand til helse og utdanning på omtrent en halv milliard kroner.

– Bistandsbudsjettet skal, slik KrF ser det, gå til å drive utvikling til å gjøre landene robuste, og gi helsehjelp og utdanning til svakere stile. Da er det et stort paradoks at Norge er nest den største mottakeren av norsk bistand.

– Selv om disse pengene skal gå til å hjelpe utenlandske statsborgere i Norge?

– Ja, samtidig som vi har et stort ansvar for å ta imot flyktninger, så mener jeg utgifter i Norge bør holdes utenfor bistandsbudsjettet, sier Ropstad.

Savner ideelle aktører i budsjettet

I tillegg er Ropstad skuffet over at regjeringen ikke har gitt mer tilskudd til ideelle aktører i det reviderte budsjettet.

I statsbudsjettet flyttet regjeringen en rekke ideelle aktører innenfor helse- og sosialhjelpe fra fast plass i statsbudsjettet over til en søknadsbasert pott.

En rekke hjelpeorganisasjoner er ikke lenger sikret statsstøtte: – Skaper større usikkerhet

– Budsjettet for 2023 var et dramatisk budsjett for ideelle og frivillige aktører. Mange som driver rusarbeid eller fattigdomstiltak opplevde å enten strykes fra budsjettet eller få dramatiske kutt. Vi hadde et håp om økte bevilgningen nå på grunn av den prisvekst de nå opplever.

I tillegg ga regjeringen blant annet flere kutt til bibelskolene, og til friskoler med musikkopplæring. Heller ikke her blir det endringer i det reviderte budsjettet.

Kirkens Nødhjelp skuffet

Også Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, er skuffet over at en så stor andel av bistandsbudsjettet skal bruke si Norge.

Likevel berømmer han regjeringen for å nå ettprosentmålet for bistand.

Han påpeker at krig og klimaendringer gir større behov, samtidig som at lav kronekurs går at pengene ikke lenger rekker like langt.

– Samtidig har Norge rekordhøye inntekter som i stor grad skyldes krigen i Ukraina. I en slik situasjon er det svært viktig at Norge ikke reduserer andelen man gir til internasjonal fattigdomsbekjempelse. Penger brukt utenfor Norges grenser er heller ikke inflasjonsdrivende, sier Høybråten i en pressemelding.