Samarbeid: Gudstjensten blir lettere å gjennomføre og vil nå flere hvis prest og menighet samarbeider godt, skriver menighetsdoktorene Sten Sørensen og Ommund Rolfsen.

Når gudstjenesten splitter menigheten

«Menighetsrådet og mange frivillige ønsker å fornye gudstjenesten med mer variert musikk og flest mulig involverte, mens presten helst vil holde tradisjonelle høymesser. Striden dukker opp i stadig nye varianter og skaper ofte dårlig stemning på menighetsrådsmøtene. Hva gjør vi?»

Publisert Sist oppdatert

For to uker siden skrev vi om den holdningen gudstjenestedeltakere møter gudstjenesten med. Her vil vi understreke at uenigheten som spørsmålet uttrykker, skal man snakke om ansikt til ansikt.

Derfor er vår første anbefaling:

Snakk sammen

Når vi møter menighetsrådet i en menighet der gudstjenesten er et brennbart tema, samtaler vi først med menighetsrådet om holdningen til gudstjenesten. Vi uttrykker at den enkeltes smak og ønsker er et feil utgangspunkt for gudstjenestefeiring, gudstjenesteplanlegging og gudstjenestevurdering.

Det er Gud som er sentrum og fokus i enhver gudstjeneste. Gudstjenesten er heller ikke først og fremst for meg som har fått lov til å feire gudstjeneste i mange år. Jeg behøver å tre til side slik at barna og de nye kommer først! Jeg behøver å sette andre høyere enn meg selv.

Etter denne innledningen leder vi en samtale om rett holdning til gudstjenesten hvor den enkelte får komme fram med sine synspunkt. Deretter snakker vi åpent om den striden og misstemningen som spørsmålet nevner.

Søk hjelp

En klok prost kan være til hjelp når et menighetsråd sliter her. Prosten kjenner menigheten, menighetsrådet og presten og kan lede en avklarende og kanskje også forenende samtale.

Metodistkirken anerkjenner en slik samtale i et menighetsråd som et nådemiddel hvor man regner med Guds nærvær og søker Den Hellige Ånds ledelse når viktige beslutninger tas.

Det finnes prester som er dyktige til å planlegge og gjennomføre gudstjenester som er inspirerende og involverer mange. Om soknepresten i denne menigheten vil det, kan det være til hjelp å invitere en slik prest til et menighetsrådsmøte med temaet gudstjenestefornyelse. En åpen og konstruktiv samtale kan få gode ringvirkninger.

Hva er problemet?

Vi har møtt menigheter der presten og menighetsrådet ser ulikt på gudstjenesten. Da har vi flere ganger oppdaget at det kan være noe annet enn gudstjenesten som ligger til grunn for den dårlige stemningen.

Kan det for eksempel være at valgte medlemmer av rådet ikke føler at presten lytter til dem med respekt og innlevelse?

Kan det være at presten får så lite anerkjennelse og oppmuntring at han/hun går i forsvar når gudstjenesten er på dagsorden?

Det kan være flere grunner til en dårlig stemning. En undersøkelse av trosfellesskapet kan være til hjelp her slik Naturlig menighetsutvikling og Menighetsutvikling i folkekirken tilbyr.

Det er viktig at presten og menighetsrådet opparbeider en god tone ved å vise større forståelse og respekt. Gudstjenesten vil bli lettere å gjennomføre – og den vil nå flere, dersom prest og menighetsråd drar i samme retning!

Anerkjenne hverandre

Menighetsrådets valgte medlemmer behøver etter vår mening å anerkjenne den spesielle tjeneste og rolle som soknepresten har i gudstjenesten knyttet til forkynnelse, sakramentforvaltning og ledelse. Om soknepresten føler seg truet her, er det vanskelig for menighetsrådet å komme videre.

På samme måten behøver soknepresten å anerkjenne at Den norske kirke har endret gudstjenesten, blant annet slik at flere frivillige medvirker i gudstjenesten og sammen med prest og organist danner et tjenestefellesskap.

Involvere

Det synes å være en sammenheng mellom hvor mange som er involvert i planleggingen og gjennomføringen av gudstjenestene og hvor mange som deltar på gudstjenesten.

Dette finnes det mange eksempler på både i Den norske kirke, bedehuset og i frimenighetene.

Fredheim forsamling i Sandnes opplevde et gjennombrudd i deltakertallet da flere ble med på å planlegge og gjennomføre gudstjenesten.

Før kunne forsamlingen klare seg med tre personer for å gjennomføre et møte: predikanten, møtelederen og pianisten. Da de økte antallet til 30 personer, inklusive sangere, for å gjennomføre en gudstjeneste, ble gudstjenesteforsamlingen fler-doblet.

En så stor endring skjedde ved at pastor og frivillige begynte å anerkjenne og utfylle hverandre i gudstjenesten.

Lurer du på noe om menighetsliv? Se kontaktinfo til menighetsdoktorene i faktaboksen øverst til høyre på siden.

Menighetsdoktorene

Lurer du på noe om menighetsliv?

I en fast spørrespalte i avisen Dagen kan du få svar.

Send ditt spørsmål til menighetsdoktoren@dagen.no

Les også:

Enhet eller mangfold i lederskapet? Har menigheter behov for ledere som er enige og like, eller er det mangfoldige og ulike ledere som utvikler menigheten? Enhet eller mangfold i lederskapet? Har menigheter behov for ledere som er enige og like, eller er det mangfoldige og ulike ledere som utvikler menigheten?

Prestens gudstjeneste? «Menighetsrådet og mange frivillige ønsker å fornye gudstjenesten med mer variert musikk og flest mulig involverte, mens presten helst vil holde tradisjonelle høymesser. Striden dukker opp i stadig nye varianter og skaper ofte dårlig stemning på menighetsrådsmøtene. Hva gjør vi?» Prestens gudstjeneste?

Når gudstjenesten splitter menigheten «Menighetsrådet og mange frivillige ønsker å fornye gudstjenesten med mer variert musikk og flest mulig involverte, mens presten helst vil holde tradisjonelle høymesser. Striden dukker opp i stadig nye varianter og skaper ofte dårlig stemning på menighetsrådsmøtene. Hva gjør vi?» «Menighetsrådet og mange frivillige ønsker å fornye gudstjenesten med mer variert musikk og flest mulig involverte, mens presten helst vil holde tradisjonelle høymesser. Hva gjør vi?»

Hjelp – kirken er full! «Også denne julen venter vi mye folk i kirken. Dette er en fantastisk anledning til å nå mange mennesker med evangeliet, men vi føler ikke at vi har lyktes med dette i årene som har gått. Har menighetsdoktorene noen gode råd om hvordan vi kan ­formidle juleevangeliet slik at det når inn til hjertene hos mange som ikke har noe personlig forhold til Jesus?»

Nådegaver i statskirken «Jeg er med i et menighetsråd i Den norske kirke. Etter hvert er medlemmene av rådet blitt mer kjent med hverandre og trygge på hverandre, og arbeidet er blitt mer interessant. Noen i menighetsrådet har begynt å spørre om vi kan fordele oppgaver ut fra hvilke nådegaver Gud har gitt den enkelte. Når det skjer, øker temperaturen i møtet. Ordet nådegaver vekker sterke negative følelser hos noen av medlemmene. De vil bare snakke om evner, anlegg og talenter og droppe hele ordet nådegave. Hvordan skal vi komme videre?»

Kamp om plassen i menigheten «Det er viktig at barna og de unge får en naturlig plass i menigheten. Men jeg syns nok at i vår menighet får de unge en for sentral plass. Alt dreier seg nesten om dem. Kan dette være en rett prioritering? Hva tenker menighets doktorene om dette?»

Sten Sørensen er baptistpastor, styreleder for Troens Bevis og forlagsredaktør i Hermon Forlag.

Ommund Rolfsen er leder for Naturlig Menighetsutvikling.

115238.jpg NYTT SAMARBEIDSPROSJEKT: Parhestene Sten Sørensen (t.v) og Ommund Rolfsen har skrevet flere bøker sammen. Nå skal de svare på spørsmål fra norske menigheter i Dagen-spalten «Livshjelp for menigheter».

Powered by Labrador CMS