Når kirkeordning trumfer teologi
Det er først og fremst i Kirkemøtet at fremtidige debatter må foregå.
Det er ikke vanskelig å forstå fortvilelsen mange i Nærbø sokn kjenner på når de nå likevel må akseptere at den nye vigselsliturgien kommer i bruk i kirkene deres.
I gårsdagens avis kunne vi lese om brevet som Stavanger-biskop Ivar Braut sendte før sommeren. Der presiserer biskopen at menighetsrådet ikke har anledning til å nekte utlån av kirkene på bakgrunn av hvilken liturgi som skal brukes.
Biskopen forholder seg til hva både Kirkemøtet og Bispemøtet har sagt, og ser seg nødt til å pålegge Nærbø sokn å gjøre det samme. Menighetsrådet ønsket å ta i bruk den vigselsliturgien. Kirkemøtet vedtok i vinter, mens menighetsmøtet gjorde et motsatt vedtak.
Saken er illustrerende på flere plan. Det er opplagt at mange her vil være skuffet over biskopen. Ivar Braut ble ansett som en konservativ kandidat, og har nok en høyere stjerne enn forgjengeren Erling Pettersen hos mange kirkeaktive med et konservativt teologisk ståsted. Men om den nye biskopen ikke vil vie likekjønnede par, forsvarer han likevel homofilt samliv. Dermed bryter også han Bibelens lære.
Braut har vært opptatt av å bygge bro mellom de ulike fløyene i Den norske kirke, og det ville være ganske utenkelig for ham å akseptere en slik linje som menighetsmøtet i Nærbø ville legge seg på. Det er heller ingen grunn til å bli særlig overrasket over at biskopen legger de fattede vedtakene til grunn for sin veiledning. Dette er i tråd med det han sa at han ville gjøre før han tiltrådte.
Saken illustrerer også det kompliserte forholdet mellom teologi og juss i kirken. Flere har ønsket å prøve de formelle forholdene knyttet til ulike organers myndighetsområder. Det ville være nyttig å få en juridisk avklaring av dette. Samtidig er det hevet over tvil at den viktigste striden her ikke handler om juss, men om hva Bibelen lærer og hvilken betydning Bibelen skal ha i kirken.
Når Kirkemøtet som Den norske kirkes øverste valgte organ har gått inn for vigsel av likekjønnede par, vil det legge føringer for den kirkelige organisasjonen fra topp til bunn. Derfor er det først og fremst i Kirkemøtet at fremtidige debatter må foregå for dem som ønsker å styrke den bibelske forståelsen av ekteskapet i Den norske kirke.
I gårsdagens avis skrev prest Vidar Mæland Bakke og kirkemøtedelegat Sofie Braut, begge fra Frimodig kirke, om hvordan rommet for dem som vil stå for et tradisjonelt syn på ekteskapet blir mindre og mindre i Den norske kirke. Det hadde sin konkrete bakgrunn i situasjonen som oppstod i Ørsta i forbindelse med det avlyste seminaret med Bjørn Helge Sandvei. Men overskriften betegner også utviklingen på en bredere front.
Det har vært en trend i lengre tid at når den teologiske debatten går høyt, blir den formelle kirkeordningen brukt til å styre utviklingen i retning av mer liberal og mindre konservativ teologi. Slik blir det en stadig tydeligere at det å tilhøre Den norske kirke og delta i menighetslivet der vil måtte innebære en aksept for at Kirkemøtets ubibelske vedtak også får ringvirkninger lokalt, også der lokale krefter ønsker noe annet.