Når naturen overtar kirken
Den danske kirke har de senere årene blitt utfordret av krav om kirkenedleggelser i storbyene. Men naturen har utfordret til nedleggelse av kirker lenge før det.
Fra vindu til dør
Da måtte sognebarna gi opp kampen mot sanden som etter hvert dekket kirkeskipet totalt. I 200 år hadde skauboene forgjeves kjempet mot sandflukten, et naturfenomen som omgjorde stadig større deler av området nord på Jylland til ørken.
I dag er det bare kirketårnet som er synlig over sanddynene. Et av vinduene i tårnet er omgjort til dør, og det går an å klatre trappene opp til det øverste vinduet og få en litt opphøyet utsikt over det som i dag heter Skagen Klitplantage.
Lysestaker og en klokke
Kirkeskipet, eller området det dekket, er markert med røde stolper i sanden. Men den delen av kirkebygget ble revet, etter høytidlig tillatelse fra kongen, og materialene ble solgt til gjenbruk da innbyggerne ikke så noen mulighet til å redde det. Altertavlen og alt annet inventar ble også solgt.
Alterkalken, lysestaker og en klokke ble tatt vare på og er i dag i bruk i den «nye» Skagen kirke, som ble oppført i 1841. Ifølge noen historiske kilder skal den siste begravelsen ved St. Laurentii kirke ha skjedd i 1810. Andre mener at det riktige årstallet skal være 1801.
Danske arkeologer har aldri forsøkt å grave fram restene av Den Tilsandede kirke, som den heter i dag. Men både gulv, alteret og døpefonten antas å ligge begravd under sanden.
Gjentakelsen
På den andre siden av Jylland, ikke langt fra feriestedet Løkken, ble en annen kirke offer for sandens forflytting. Den ble ikke begravd i sand, men sanden under og rundt Mårup kirke ble vasket ut og blåst vekk.
Da kirken sto 10 meter fra å rase i havet, besluttet myndighetene å rive den 800 år gamle turistattraksjonen. Arbeidet pågikk i september og oktober 2008. Da kirken ble bygget sto den to kilometer fra havet.
Naturveileder Torben Stæhr i Skov- og Naturstyrelsen uttalte den gangen til NRK at måten denne kysten er bygd opp på, er enestående på verdensbasis. Derfor vil ikke vernemyndighetene sikre kysten i dette området. Det skal være fri dynamikk i naturområdet.
– Nå går kystnedbrytningen så raskt her oppe, at det forsvinner rundt to og en halv meter land i året, sa Stæhr.
I nabolaget står også Rubjerg Knude fyr for fall. Man venter at det vil velte ut i havet innen seks år, etter at det har stått på samme plass i 125 år. Men også det måtte nedlegges allerede i 1968 på grunn av sandforflytningene i området.
Råbjerg Mile
Danske myndigheter har siden 1887 systematisk plantet nye trær over store områder for å prøve å stoppe sandflukten. Flere typer furu har vist seg levedyktige og velegnet i jobben med å ta jorda tilbake.
Men noen steder, som på vestkysten, får naturen regjere. Slik også midt inne på Nord-Jylland. Der ligger Råbjerg Mile, Danmarks største sanddyne i bevegelse.
Hvis du virkelig vil se det danske sandproblemet på nært hold, og i stort format, er det verdt å ta en mils omvei til Råbjerg Mile. Den dekker et område på omlag 2 kvadratkilometer og er 35 meter høy. Sanden flytter seg opptil 15 meter i året mot øst-nordøst og etterlater seg en fuktig sandgrunn som strekker seg helt ut til havet.