For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Når staten bestemmer slekters gang

Ni av ti som får kunstig befruktning klarer seg i dag uten andres gener. – På tide å avslutte ordningen med sæddonasjon, sier Øyvind Håbrekke.

Publisert Sist oppdatert

Johan Castberg kalles barnelovens far. Det er et farskap som har fått følger for mange andre fedre. På initiativ fra Castberg vedtok nemlig Norge i 1915, som første land i verden, at barn født utenfor ekteskapet skulle stille på lik linje med barn født innenfor ekteskapet. Sagt på en annen måte: Fra nå av måtte menn ta fullt ansvar for alle barn de satte til verden.

Siden den gang har dette prinsippet blitt vedtatt i mange andre land. Så sent som i 1989 ble FNs barnekonvensjon vedtatt. Der står det at barnet så langt det er mulig har «rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.» Denne setningen kom til som et tilleggsforslag fra afrikanske og asiatiske nasjoner, fordi de mente at dette bidro til barns psykologiske stabilitet.

Under press

Powered by Labrador CMS