Når Therese (24) går av talerstolen på Kirkemøtet, merker hun folk hviske og himle med øynene
– Kunne aldri skjedd på Ungdommens kirkemøte, mener unge deltakere på Kirkemøtet.
Tenk deg at du har mannet deg opp til å gå opp på talerstolen foran trosfellene dine. Så, når innlegget ditt er over, skal du gå nedover benkeradene. Det er da det ubehagelige kommer. Nedlatende blikk. Fliring og hvisking i benkeradene: «han har sikkert ikke forstått sakspapirene». Medlidende smil.
I pausen får du kanskje høre: «Du er jo faktisk blitt voksen nå, så jeg skal begynne å møte deg som voksen».
– Hersketeknikker, kaller Therese Egebakken og Thomas Raadin Iversen det.
De er to av åtte representanter under 30 år på Kirkemøtet – ofte på hver sin side i teologiske debatter – men sammen om det de mener er et tilbakevendende problem i deler av kirkepolitikken, og særlig bak lukkede dører i komitémøtene:
Latterliggjøring, baksnakking og nedlatende oppførsel.
Ble satt ut
– Før jeg ble valgt inn i kirkepolitikken trodde jeg det bare var ungdommer som var ufine mot dem de var uenige med, sier Egebakken.
Hun mente derfor det var unødvendig da Thomas Raadin Iversen ivret for at Ungdommens kirkemøte (UKM) skulle jobbe for en bedre debattkultur i kirkepolitikken.
– På UKM var det en selvfølge å skille sak og person. Jeg fant fort ut at det er det ikke på Kirkemøtet, forteller Egebakken.
Til å begynne med satte hersketeknikkene henne ut.
– Det tok tid å innse at baksnakking og latterliggjøring forekommer blant voksne kristne mennesker. Jeg har opplevd ting i komiteene som aldri kunne skjedd i Ungdommens kirkemøte, sier hun.
Begge har reagert på ufin oppførsel fra sine respektive meningsfeller, men de synes ikke det er lett å irettesette sine egne.
– Jeg har lyst å bli bedre å si fra, sier Iversen.
– Det skal være flaut for den som bruker hersketeknikker, ikke den som blir utsatt for det.
Frykter unge vil slutte å engasjere seg
På Kirkemøtet 21.–23. september er bare åtte av de 110 representantene under 30 år. Kun fire av dem har stemmerett.
– Et bedre debattklima kunne gjort det lettere for unge å engasjere seg i kirkepolitikk, tror Iversen.
Han ser med uro på at den lille andelen unge på Kirkemøtet krymper for hvert år. Kirkerådsleder Kristin Gunleisrud Raaum deler bekymringen.
Anerkjenner problemet
Raaum har selv sett og hørt ungdomsrepresentanter på Kirkemøtet bli behandlet på en nedlatende måte.
– Jeg reagerer veldig sterkt på det, sier hun.
– Du har gitt honnør til UKM for et forbilledlig debattklima i flere år. Hvorfor klarer dere ikke få til det samme i Kirkemøtet?
– Det lurer jeg også på. Jeg blir av og til bekymret. Kanskje mange unge lever tettere på ulikheter og møter hverandre oftere på tvers av meningsforskjeller, undrer hun.
Når Raaum møter unge og uerfarne representanter på Kirkemøtet, prøver hun å lytte seg inn til den andres intensjon og å veilede i spillereglene.
Men fungerer det i praksis?
– Sånn skal det gjøres
– Ja, mener Egebakken.
– Det hender jeg gjør feil og drar argumentasjonen min for langt, men der Kristin kunne valgt å svare med samme mynt, har hun valgt å lytte og heller stille spørsmål, så vi forstår hverandre.
– Det har lært meg mye, sier Egebakken.
På Ungdommens kirkemøte har de fokus på å skille sak og person og lete etter en felles intensjon bak ulike konklusjoner.
De anbefaler Kirkemøte-delegatene å gjøre det samme, men uten å legge lokk på egne meninger.
– Det blir for mye kompromissfokus i kirken. Hvis man er overbevist om noe og har saklige grunner for det, må man være ærlig, sier Egebakken.
Thomas Raadin Iversen samtykker. Han tror ærlighet i spørsmålene kan være konfliktdempende.
– Jeg som liberal setter pris på Therese fra den konservative siden. Du er alltid ærlig, saklig og rolig. Det er ingen tvil om hva du mener. Det er trygt.
Vil vurdere kurs og retningslinjer
Egebakken og Iversen mener alle kirkemøtedelegater bør kurses i god debattkultur.
– Alle slike forslag må vi se på, sier Raaum, som også vil vurdere retningslinjer for hvordan delegatene skal oppføre seg på Kirkemøtet.
Enn så lenge venter fire nye dager med intenst komitéarbeid, blant annet om kirkens største omorganisering noensinne. Da får både Raaum, Egebakken og Iversen teste ut om de klarer å leve som de lærer.