– Nasjonalkonservative trekkes mot Rom

– Det handler nok om at andre kirkelige sammenhenger og særlig folkekirken er dominert av et tankesett når det gjelder etiske og sosialetiske spørsmål som er veldig fjernt fra den katolske tradisjonen.

Han viser til at når nestekjærlighetsbudet i folkekirkelige sammenhenger gjerne tolkes på venstresidens premisser.

– Vi er opptatt av at samtidig som at nestekjærligheten er viktig og avgjørende, så har samfunnet stadig strukturer som baserer seg på at politikken og det sosiale skal tjene et felles gode og det høyeste gode. I dette ligger det en bevissthet om at samfunnet skal basere seg på familien, ekteskapet, det katolske subsidiaritetsprinsippet, altså at samfunnet ikke skal involvere seg i løsningen av spørsmål som kan løses i familien. Dette baserer seg på normer som er nedfelt i sosiale og kulturelle institusjoner.

Takhøyde

Han tror mange konservative kjenner seg igjen i den katolske tradisjonen, hvor man er opptatt av at kirkens integritet skal respekteres. Oftestad har selv en tilhørighet på den innvandringskritiske høyresiden og opplever det som uproblematisk.

– Det er en takhøyde. Om man snakker om Fremskrittspartiets syn på livsrett og menneskeverd vil det selvsagt ligge milevis fra en katolsk måte å tenke på, så der bør det ikke være takhøyde. Men når det gjelder den alminnelige vekten på familie, hjem, livsrett, menneskeverd og kampen mot fri abort er den katolske tradisjonen godt forankret. Ingen katolikk vil kunne være prinsipiell innvandringsmotstander, men man vil kunne ha vurderinger om hvorvidt den høye innvandringen gir en positiv utvikling med en folkevandring som vil bryte opp europeiske samfunn og åpne for autoritære strømninger. Det oppfatter jeg at er på linje med den katolske tradisjonen, om at samfunn, statsmakt og øvrighet er villet av Gud og ikke må brytes ned.

Lei av politikk

Dagen har også snakket med en annen norsk konvertitt med tydelig tilhørighet på høyresiden. Audun Drivenes er aktiv i en lokal katolsk menighet i Oslo.

– Jeg pleier å si at det var på grunn av Einar Gelius. Det er en spøk med litt sannhet i seg. Jeg ble så lei av at prester og biskoper brukte kirken som plattform og autoritet for å fronte politikk. Først og fremst i media. Det var helt klart med på å gjøre at jeg konverterte. Hovedgrunnene var at jeg hadde hatt lyst til å bli katolikk siden jeg har bodd i katolsk land og at jeg synes det er lettere å være kristen i Den katolske kirken, sier Drivenes til Dagen.

Outsiderrolle

– Jeg tror det kan dreie seg om at katolikker alltid har hatt en outsiderrolle i det norske samfunnet og at den har gjerne vært forbundet med en form for konservativisme, som for enkelte kan få litt uheldige uttrykk. Tankegangen til Hans og Odin Rustad og Document kan tidvis være et eksempel på dette, der man lett havner i en usjarmerende offerrolle.

– Men tror du det er større takhøyde for innvandringskritiske i den katolske kirken?

– Ja, det tror jeg kanskje, også fordi man i Den katolske kirken lever sammen med mennesker som har ulike radikale oppfatninger, både på venstre- og høyresiden. Jeg opplever en del katolikker som veldig politisk bevisste, uten at Den katolske kirke som sådan er lett å plassere politisk.