NATO-tallene som neppe vil begeistre Trump

Pengebruk blir sak nummer én når forsvarsministrene i NATO møtes i Brussel førstkommende onsdag.

Europeiske allierte har allerede begynt å forberede seg på en kraftsalve fra USAs forsvarsminister Jim Mattis. På møtet vil NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg nemlig legge fram tall som er egnet til å skuffe amerikanerne dypt.

Stoltenbergs oversikt viser størrelsen på forsvarsbudsjettene i hvert enkelt NATO-land fram til 2024.

Graderte tall

Tallene er graderte. Men etter det NTB kjenner til, viser de at under halvparten av medlemslandene ligger an til å nå NATOs mål om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

– Realiteten er at et flertall av landene i Europa ikke har noen klar plan for hvordan man skal nå 2 prosent innen 2024, sier en NATO-diplomat.

Flere allierte, deriblant Tyskland, skal ikke ha oppgitt noe tall for 2024 i det hele tatt. I stedet har de latt de siste rubrikkene stå tomme.

Andre igjen skal ha lagt fram planer der pengebruken øker så raskt mot slutten at tallene kan framstå som ønsketenkning.

Seks land har nådd målet

Foreløpige anslag for 2017 viser at seks NATO-land allerede ligger over 2 prosent – USA, Hellas, Estland, Storbritannia, Romania og Polen.

Latvia og Litauen ventes å passere 2 prosent i år.

I motsatt ende ligger Belgia, Luxembourg og Spania, som alle bruker mindre enn 1 prosent av BNP på forsvar.

Frankrike ligger på snaut 1,8 prosent, men har nå lagt fram en investeringsplan som er ment å sikre at landet når 2 prosent av BNP innen 2025.

Tyskland har på sin side kviet seg for å love for mye. Tyskerne ligger på omtrent 1,2 prosent i dag.

Fallende andel i Norge

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har lagt fram tall som viser at pengebruken i Norge ligger an til å bevege seg i feil retning de nærmeste årene.

NATOs offisielle mål er at alle allierte som i dag bruker mindre enn 2 prosent av BNP på forsvar, skal stoppe kuttene og begynne å bevege seg mot 2 prosent innen 2024.

I Norge er det ventet at andelen vil ligge på 1,56 prosent i 2018. Så vil den falle ned mot 1,5 prosent fram mot 2020 og deretter holde seg på rundt samme nivå, ifølge opplysninger som Bakke-Jensen ga til Stortinget i januar.

Skulle Norge ha nådd 2 prosent i dag, ville det ha krevd en økning i forsvarsbudsjettet på nesten 16 milliarder kroner.

Ultimatum fra USA

Stoltenbergs budskap har vært at dette ikke trenger å være en urealistisk økning. Han har gjentatte ganger påpekt at Norge brukte mer enn 2 prosent av BNP på forsvar så sent som på 1990-tallet.

På NATOs forsvarsministermøte i februar i fjor kom Mattis med et ultimatum til sine allierte. Europa må øke forsvarsbudsjettene innen året er omme, krevde han. Skjer ikke det, kan USA «moderere sine forpliktelser» til alliansen.

USAs president Donald Trump svingte pisken på nytt på NATO-toppmøtet i mai. De siste åtte årene har USA brukt mer på forsvar enn alle andre NATO-land til sammen, påpekte han der.

– Dette er ikke rettferdig overfor folket og skattebetalerne i USA. Mange land skylder massive pengesummer, fastslo Trump.