– Nattverd viktigst for kirkegangen

En amerikansk undersøkelse viser at folk først og fremst går i kirka for å høre god forkynnelse, ikke så mye på grunn av musikken eller andre elementer menighetene kan by på.

Talene viktigst

Nettstedet intellectualtakeout.org viser til en undersøkelse av meningsmålingsinstituttet Gallup. Den viser at 76 prosent av amerikanske kirkegjengere trekker til Guds hus i første rekke for å få med seg god bibelundervisning. 16 prosent legger lite vekt på talene, mens åtte prosent faktisk svarer at talene ikke har noen betydning for at de går i kirken.

Tallene er nesten identiske når spørsmålet handler om viktigheten av taler som kan hjelpe tilhørerne til å anvende det kristne budskapet i sitt eget liv.

64 prosent sier de legger stor vekt på at menigheten har et godt åndelig opplegg for barn og tenåringer, mens 59 prosent er motivert av at menigheten gir muligheter til å spre evangeliet i kirkens nærmiljø eller andre former for frivillig arbeid.

At lederne i menigheten er interessante og inspirerende, er viktig for 54 prosent. 49 prosent av de spurte legger stor vekt på sosiale aktiviteter og sjansen til å bli kjent med andre fra lokalmiljøet.

Først på 7. plass kommer det musikalske: 38 prosent svarer at de kommer til kirken på grunn av et godt kor, dyktige musikere, en flink kantor eller åndelig musikk.

Jon Miltimore er redaktør for Intellectual Takeout og var tidligere blant annet taleskriver for president George W. Bush. Han finner Gallup-undersøkelsen overraskende siden så mange menigheter ser ut til å legge så stor vekt på sang og musikk.

Sammen med gutta

Den amerikanske undersøkelsen omfatter 1.500 personer. Dagen tok turen til Oslo domkirke for å spørre tilfeldige kirkegjengere hva som gjorde at de befant seg der. Anledningen var en kort formiddagsmesse der 50-60 mennesker møter opp hver onsdag for å få en kort preken og gå til nattverd. Deretter møtes de i krypten under kirken til kirkekaffe.

Sven Wæring (77) er der hver gang, «sammen med gutta». Det vil si ordensbrødrene fra frimurerlosjen han er med i.

Han er så vel bevandret her at han tidvis har i oppdrag å være en slags klokker under onsdagsmessen. Han går også gjerne i kirka på søndager.

– Hva får deg til å gå hit?

– Det er nattverdbordet. Det er utrolig viktig for meg. Der får jeg påfyll og legger alt fra meg før jeg på ny kan gå ut i verden og tjene den, sier han og legger til at han nødig vil lyde svulstig.

Væring er enkemann, og han er kirkegjenger først og fremst av hensyn til sitt eget åndelige ve og vel, men er samtidig glad over å se at også barn og barnebarn gjør det samme.

– Spiller preknene noen rolle for at du går her?

– Preknene er generelt gode her, men det er primært det å bli betjent ved nattverdbordet som betyr noe for meg, sier Wæring.

Han legger også vekt på det sosiale og kirkekaffen i krypten, og han setter pris på god kirkemusikk, gjerne servert av kjente topputøvere som domorganist Kåre Nordstoga.

Musikken trekker

Berit (89) er også blant dem som er å se på den ukentlige onsdagsmessen. Hun er fast kirkegjenger ellers også.

Hele livet har hun vært musikkinteressert, og hun fikk jobb i Oslo Konserthus på 1960-tallet. Musikken er nok også en hovedgrunn til at hun trekkes til domkirken uke etter uke. Berit berømmer de flinke musikerne som trakterer domkirkens flotte orgel.

– Hva med talene?

– De varierer jo fra prest til prest, men stort sett er de på et meget høyt nivå her, mener hun.

Det sosiale spiller også inn.

– Jeg møter masse flotte mennesker her, sier Berit.

Nattverd og vafler

Dominika Anna Miklar er også stadig i domkirken.

– Jeg er her hver onsdag når jeg har tid, sier Dominika. 21-åringen er polakk og egentlig katolikk, men finner likevel sin nokså faste plass i Oslo domkirke heller enn i St. Olav katolske domkirke som hun sjeldnere er innom.

Hennes oppmøte avhenger av når og hvor ofte hun får jobb. Det varierer fordi hun får arbeid via et bemanningsfirma, og hun kan aldri vite når de ringer og har bruk for henne.

Det hender hun også går i domkirken på søndager, men hun er også innom pinsemenigheten Jesus Church som har en mer ungdommelig stil.

– Hva får deg til å gå i kirken?

– Det er brødet og vinen, Jesu kropp og hans blod. Det er det største for meg. Jeg må i kirka for å få den, sier Dominika som opplever at hun får kraft og del i en rikdom fra Gud gjennom dette fellesskapet.

– Hva med musikken? Trekker den?

– Musikk kan jeg høre på YouTube, sier Dominika og smiler. Skjønt hun vet å sette pris på kirkekunsten. Hun verdsetter både altertavlen og glassmaleriene i domkirken.

– Og preknene?

– Forkynnelsen er veldig viktig, men det er ikke alltid jeg forstår hva de sier, forteller hun og avslører at talene faktisk er et middel til å lære mer norsk. Hun søker norske sammenhenger for å høre det norske språket, utvide ordforrådet og forbedre uttalen sin.

Det sosiale er også viktig, og det skader ikke med en gratis kaffekopp og matbit når man ikke har rett på dagpenger de dagene hun ikke får arbeid. Norske vafler med brunost har hun lært å sette stor pris på.

Ønsker mer forskning

Hans Arne Akerø er seksjonssjef for gudstjenesteliv og kultur i Kirkerådet og påpeker at det har vært en veldig vekst i antall gudstjenester med nattverd de senere år.

– Det betyr nok ganske mye. Før kunne nattverdbordet skremme noen bort, men slik er det ikke i dag. Både den hellige handling som nattverden er, og dens kroppslige og liturgiske uttrykk har fått mer respons i våre menigheter, sier Akerø som ikke er overrasket over at noen svarer at dette er den viktigste årsaken til at de går i kirken.

Han ønsker seg mer norsk forskning som kan fortelle hva som får folk til å gå i kirken.

– Det ville vært til hjelp for kirken og menighetene, mener han.