VELKOMMEN: – Tidligere sa man gjerne at nattverden er for alle som vil følge Jesus. Nå hører man nok oftere at «alle er hjertelig velkommen», sier preses Helga Haugland Byfuglien. Bildet er fra Trosopplæringskonferansen i 2016.

Nattverden har blitt åpen for alle

Terskelen for å gå til nattverd har blitt lavere. Ofte er det barna som tar med seg foreldrene til nattverd, viser ny rapport.

Publisert Sist oppdatert

Rapporten som ble lagt fram i Kirkens hus i Oslo onsdag, viser at det har skjedd store endringer i Den norske kirke som et resultat av at nattverden ble åpnet for barn i 1993. Nattverd på hovedgudstjenester har blitt mer vanlig, og antall nattverdgjester har gått opp. Nattverden har også forandret form. Mens knelenattverd var det vanlige før, har nattverd med intinksjon (brødet dyppes i vinen) blitt mer vanlig. Synet på hvem som kan gå til nattverd, har også endret seg. Terskelen er senket. Svært ofte er det barna som tar med seg foreldrene.

En revolusjon

Rapporten «Då barna opna nattverden» bygger på forskningsprosjektet barnenattverd som ble gjennomført av KIFO i perioden 2017-2019. Forskningsleder Olaf Aagedal sa på frokostmøtet onsdag at det som har skjedd er en liten revolusjon og at hovedtrenden er klar: Barn liker nattverd.

Han viste til gudstjenesteboken for Den norske kirke hvor det står at «nattverden er åpen for alle døpte», men at praksis er en annen.

– Man kan se for seg en innstramming av praksis, men min hypotese er at det vil bevege seg motsatt vei, at nattverden blir åpen for alle, sa han.

Preses Helga Haugland Bufyglien deltok også på frokostmøtet i Kirkens hus. Hun gleder seg spesielt over at nattverd feires oftere og at barn i betydelig større grad deltar i nattverdfeiringen.

Hun var selv menighetsprest på 80-tallet da kirken åpnet for at barn ned i seks-sjuårsalderen fikk delta i nattverden.

– Et festmåltid

– Etter 1993 har vi ikke hatt noen nedre aldersgrense, men i forbindelse med at Trosopplæringsreformen ble vedtatt ti år senere, ser vi at barn i større grad har blitt deltakere. Tidligere var det en grense ved konfirmasjonen, men i løpet av få år har det skjedd store endringer. Perspektivet som handler at nattverden er en bekjennelseshandling har kommet mer i bakgrunnen. Det har også tanken om at den som kommer fram skal være verdig. Nattverden har i større grad blitt et festmåltid. Det har betydd noe for hvordan voksne forholder seg til sakramentet, og det er jeg glad for.

– Har det blitt for åpent?

– Det vil jeg ikke si, men det er grunn til å reflektere over praksisen. Tidligere sa man gjerne at nattverden er for alle som vil følge Jesus. Nå hører man nok oftere at «alle er hjertelig velkommen». Det blir også sjeldnere kommunisert at nattverden er for de døpte, slik det fremkommer i gudstjenesteordningen.

Biskopen sier at rapporten peker på flere ting det er verdt å reflektere over: Er det for eksempel greit at små barn deler ut nattverd?

– Men samlet er vi svært positive til at deltakelsen har blitt bredere og at stadig flere i dåpsfølget går til nattverd, oppsummerer hun.

Mysterium - uansett alder

Programsjef i Søndagsskolen, Odd Ketil Sæbø, gjenkjenner funnene i rapporten og ønsker utviklingen velkommen.

– Det har vært et argument at man må forstå hva som skjer i nattverden, men på den andre side kan man si at det er et mysterium for alle - uansett alder. Barn har ikke har mindre evne til å tenke at brød og vin representerer noe annet. Samtidig ønsker vi at det å gå til nattverd skal være en avgjørelse som barna tar sammen med foreldrene.

– Tenker du at de ikke bør gå alene?

– Hvis foreldrene synes det er greit, er det i orden. Det som er viktig, er at familien snakker sammen og har en felles forståelse av det som skjer.

– Hva formidler Søndagsskolen til barn og familier om deltakelse?

– Vi forteller at det er et måltid som er åpent for alle. At vi stiller likt og at alle trenger å ta imot Jesus og Guds nåde. Nattverden blir en konkret måte å gjøre det på.

– Kan nattverden frikobles fra tro?

– Vi lærer jo at det er et sakrament som tilhører den kristne tro, men det er vanskelig å bedømme egen og andres tro. Å gjøre en praksis kan være trosstyrkende, sier Sæbø.

«Bedehusland»

I rapporten er det også viet et kapittel til nattverdspraksis i «bedehusland». Den oppsummerer at lavkirkelige miljø har praktisert barnenattverd på en enklere og mer uformell måte. En viktig grunn til det er at de som deltar regner seg som bekjennende kristne og tar med barna til nattverd.

Bedehusforsamlingen Fredheim Arena i Sandnes har en tydelig invitasjon til hvem som kan komme til nattverdbordet.

– Det er for alle som vil følge Jesus, som tror på han og som trenger hans nåde, eller for de som vil bekjenne troen, sier hovedpastor Runar Landro.

Han forteller at de bruker invitasjonen bevisst.

– For dem som ennå ikke har tatt et kristent standpunkt kan nattverden bli deres første offentlige bekjennelse. Det er en sterk opplevelse når man har fulgt mennesker i en prosess.

– Lager dere et skille ved nattverdbordet?

– Folk som kommer hit, vet hvem vi er og hva vi står for. Tilbakemeldinger vi har fått er at de forventer visse tydelige signaler.

Pastorens erfaring er at barna viser en glede ved nattverden.

– De kommer med et smil, og de tar imot. Så kan ikke vi måle i hvilken grad de forstår innholdet. Hvis ikke de får med seg foreldrene, går de gjerne sammen med en vennefamilie, sier Landro.

Powered by Labrador CMS