Mener ny lærebok sprer negative, overdrevne fordommer om kristne

I læreboken «Arena 6» fra Aschehoug presenteres Emil, som er forelsket i klassekameraten Anders. Emil tør ikke fortelle om følelsene sine til sin kristne familie.

«Foreldrene hans ville ha blitt rasende og skammet seg så mye at de kanskje ville dødd, de også, hvis folk fikk vite hva slags syndige tanker Emil tenker», heter det.

Videre står det at moren ville skreket og faren ville låste ham inne på rommet uten mat. For, «Emil har ikke lov til å være sammen med barn som bare går i den vanlige kirka og ikke tror ordentlig på Gud. Emil har ikke lov til å være forelska, heller. I alle fall ikke i Anders.»

Pinsetopp reagerer

Det var Vårt Land som først omtalte saken.

– Jeg ville ikke likt at mine barn ble utsatt for dette i klasserommet og kanskje måtte forsvare seg, sier daglig leder Ingunn E. Ulfsten i Pinsebevegelsen til avisen.

Hun synes det er naturlig at boken tematiserer seksualitet og sosial kontroll, men mener gjennomføringen er «ubetenksom på så mange måter.

– Han blir låst inne på rommet, får ikke mat, får ikke møte andre. Dette handler ikke først og fremst om sosial kontroll, men om omsorgssvikt. Jeg reagerer også på teologien som blir fremstilt her, om at hvis du tenker én feil tanke, havner du i helvete. Dette er ikke en særlig utbredt teologi, sier pinselederen.

Tor Kristensen, som leder grunnskoleavdelingen i Aschehoug, understreker at de ikke ønsker å støte noen. Han «håper og tror» at de som leser historien forstår at «ikke alle som tilhører et kristent miljø har slike holdninger».

Samtidig hilser han tilbakemeldingene velkommen.

– Vi vil ta med oss dette inn i redaksjonen til neste korsvei ved et eventuelt opptrykk, skriver han i en epost til Vårt Land.

– Ville prøvd å stoppe den

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad sier til Dagen at han først ikke trodde det kunne stemme da han hørte om eksempelet fra læreboken.

– Mange kristne opplever at det er vanskelig å leve åpent med troen sin på skolen. En slik omtale i en lærebok kan gjøre det enda vanskeligere, sier Ropstad.

– Denne boken kom ut mens KrF fortsatt var i regjering. Hva ville du gjort hvis du hadde fått vite om den?

–Jeg ville prøvd å stoppe den, sier Ropstad.

Han påpeker likevel at myndighetene ikke lenger godkjenner den enkelte lærebok, men gir føringer for forlagene gjennom læreplanene.

Nå har han sendt spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna om saken. Der viser Ropstad til at at en bredde av kristne organisasjoner og trossamfunn har reagert på det de opplever som en en negativ, fordomsfull og overdreven framstilling av kristne i læreboken.

Frykter svekket fellesskole

«De frykter blant annet at denne type skremmebilder av kristne bidrar til å forme et negativt bilde av kristne blant skolebarna, og til å gjøre skolehverdagen vanskelig for barn fra kristne familier», skriver Ropstad.

«Anser statsråden at denne type fordomsfulle beskrivelser kan bidra til å svekke oppslutningen om fellesskolen, og vil statsråden ta grep for at norsk skole skal legge til rette for et livssynsåpent samfunn som ivaretar både trosmangfold og meningsmangfold?», spør KrF-politikeren.

Statsråder har en frist på seks arbeidsdager til å besvare skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter.