BRANN: – Det er ikke politisk arbeid som drev meg til å bli med i et organ i kirken, det er brannen for at folke skal bli kjent med Jesus, sier Marie Klakegg Grastveit.

– Nei, jeg angrer ikke på strategien i kirkevalget

Avtroppende bispe­dømmerådsleder i Stavanger ønsket ikke kirkevalg med flere lister. Hun har ikke endret syn.

Publisert Sist oppdatert

På onsdag ble en foreløpig mandatfordeling klar etter valg til nye bispedømmeråd og Kirkemøtet. Åpen folkekirke fikk 39 mandater. Det er et rent flertall blant de 77 delegatene som blir valgt direkte blant kirkens medlemmer.

Nominasjonskomiteen, som både har konservative og liberale kandidater på sine lister, fikk 29 mandater, mens den konservative Bønnelista fikk ni. Sistnevnte har ytret ønske om å reversere vedtaket som ga homofile rett til å gifte seg i Den norske kirke.

– Forvirrende

Marie Klakegg Grastveit har vært en sentral og profilert delegat på Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste representative organ og behandler saker av felles kirkelig karakter.

Bispedømmerådslederen i Stavanger takker nå av etter åtte år. Hun står fast på at hun ikke ønsker en politisert og polarisert kirke. I praksis betyr det at hun ikke er fornøyd med at verken Åpen folkekirke eller Bønnelista stilte med egne lister til kirkevalget.

– Mandatsammensetningen var mer eller mindre som forventet. Åpen folkekirke har jobbet på og virkelig hatt en valgkamp. Samtidig har de ikke hatt den samme kampsaken som sist, og klarer derfor ikke å vekke det samme engasjementet hos folk som gjør at de deltar i valget, sier hun med henvisning til valgdeltagelsen på 12,7 prosent.

Grastveit er glad for at nominasjonskomiteen gjorde et så godt valg som de gjorde.

– Med tanke på hvor lite gunstig og forvirrende valgordningen er, så synes jeg at nominasjonskomiteen fikk bra med stemmer. De har tross alt ikke felles standpunkter som de kan profilere.

– Ikke liv laga

– Oppslutningen om Bønnelista kan tyde på at folk ønsket en motpol til Åpen folkekirke?

– Jeg er ikke sikker på at det er et uttrykk for det. Det kan like gjerne være at de tenker «Jaja, når ting er som de er, så er dette det eneste alternativet».

Grastveit tror mange konservative, som ikke er enige med Åpen folkekirke, stemte på Bønnelista fordi de visste at de ved å gjøre det, stemte på noen som de har felles standpunkter med.

– Bønnelista har fått ett mandat i hvert bispedømme. Det er ikke mye. Jeg tror ikke at Bønnelista er liv laga for fremtiden, sier hun og forklarer:

– Jeg tror ikke det de står for er det som engasjerer medlemmene i Den norske kirke. Bønnelista er for smal. Selve navnet på partiet ekskluderer en del.

– Uenig

– Leder i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, sa til Dagen at han var glad for flere lister å stemme mellom og gratulerte Bønnelista med mandatene. Hvordan forstår du hans respons?

– Han ønsker et system med en tydeliggjøring av forskjellene og reelle valgmuligheter gjennom ulike lister. Jeg, derimot, stiller spørsmål ved hvor store forskjellene er og er uenig i hele tilnærmingen.

– Partivesen

Svein Granerud er styreleder i Frimodig kirke, et nettverk for bekjennelse, disippelskap og fornyelse i Den norske kirke. Frimodig kirke ønsket ikke å stille med egne kandidatlister foran årets valg i Den norske kirke fordi de, i likhet med Marie Klakegg Grastveit, var redde for politisering av kirken.

Granerud er ikke overrasket over Bønnelistas tilslutning.

– Selv om Frimodig kirke har hatt en annen strategi for kirkevalget, ønsker vi dem lykke til med mandatet de har fått. Vi er uenige om strategi, ikke om profil, presiserer han.

– Kan du forstå at folk har ønsket en motpol til Åpen folkekirke?

– Det er ikke vanskelig å forstå, og dette har truffet mange velgere. Det er likevel fortsatt mange av oss som tror kirken ikke er tjent med partivesen, men heller med å bruke den gamle modellen med nominasjonsliste og kumulering, sier han.

Frimodig kirke laget en oversikt på sine nettsider med navn som de oppfordret kirkemedlemmer til å stemme på. Hvem av deres foretrukne kandidater som kommer inn, blir først klart i neste uke. Inntil videre forsvarer derfor Svein Granerud den strategien.

– Alle aktører vil evaluere sin strategi, og det vil vi også gjøre, sier han.

PARTIVESEN: – Det er fortsatt mange av oss som tror kirken ikke er tjent med partivesen, men heller med å bruke den gamle modellen med nominasjonsliste og kumulering, sier Svein Granerud styreleder i Frimodig kirke.

– Familien

Marie Klakegg Grastveit stod ikke på lista til bispedømmerådsvalg og Kirkemøte. Hun er imidlertid fornøyd med å ha blitt valgt inn i menighetsrådet i Frøyland og Orstad Sokn i Klepp der hun og en person til fikk flest stemmer.

– Jeg er motivert for å jobbe i menigheten lokalt. Her får jeg være med på det samme, men i mindre skala. Jeg har ikke vært med i menighetsråd før.

Grastveit har fått to av sine tre barn i de åtte årene hun har vært engasjert i kirkens øverste organ.

– Det er helt greit ikke å reise og være så mye borte. Nå får jeg bedre tid til familien, sier hun.

Kirkevalg

Ble arrangert 8. og 9. september i hele landet.

Kirkevalget er to valg: ett til det lokale menighetsrådet, og ett til bispedømmeråd/Kirkemøtet.

For sistnevnte valg var det de fleste steder tre lister å stemme på: Bønnelista (9 av 11 bispedømmer), Norminasjonskomiteens liste (alle) og Åpen folkekirke (alle).

I hvert bispedømmeråd er det sju mandater (plasser) som fordeles ut fra hvor mange som har valgt de ulike listene. De sju som sitter i hvert bispedømmeråd sitter også i Kirkemøtet som møtes årlig.

3,7 millioner mennesker, 71 prosent av befolkningen, er medlemmer av Den norske kirke.

Kilde: Kirken.no

Powered by Labrador CMS