Nei til forfalskning av Bibelen
Det er nok spetakkel i Midtøsten. Vi trenger ikke å gjøre bibelspråket til en ny slagmark i Israel-Palestina-konflikten.
Som Dagen fortalte på torsdag utgir det danske bibelselskapet i disse dager en ny og kontroversiell bibeloversettelse. Formålet med den nye «Bibelen 2020» er i utgangspunktet å gjøre Guds ord tilgjengelig for nye lesergrupper.
Det er en god målsetting, men bare innenfor visse grenser. Hvis man gjennom oversettelsesarbeidet endrer budskapet i teksten, så er det jo ikke lenger Guds ord man formidler. Da har det plutselig blitt ens egne tanker og meninger og ikke det frelsende ordet fra vår Skaper.
Vi vil mene at det er akkurat det danskenes bibelselskap står i fare for å gjøre når de velger å fjerne ordet synd fra «Bibelen 2020» og i stedet oversetter det med lovbrudd. Da tar man jo bort et av kjernebegrepene i Skriften, det som Jesus kom til jorden for å frelse oss fra.
Et annet diskutabelt grep fra de danske bibeloversetterne er måten de har behandlet de 68 tilfellene der Israel nevnes i Det nye testamentet, eller «Den nye aftale» som det nå heter hos dem. Der har de valgt å gå enda lenger enn de gjorde med ordet synd. Israel er, på ett unntak nær, fjernet helt og erstattet med ord som ikke finnes i grunnteksten.
Det gjelder for eksempel i Matteus evangelium 2:19-21 der det står om da Josef og Maria skulle ta med seg Jesus tilbake til Israels land etter flykten til Egypt. I den nye oversettelsen er henvisningen til Israels land borte og det står i stedet at de skulle ta ham med «hjem».
Generalsekretær i Bibelselskabet, Birgitte Stoklund Larsen, innrømmer overfor Dagen at disse endringene er gjort med tanke på den aktuelle politiske situasjon i Midtøsten. De ønsker å unngå at bibellesere skal koble ordet Israel i Det nye testamentet til dagens israelske stat.
Vi synes dette er en ganske utrolig holdning. Bibelen er en samling skrifter der de eldste er flere tusen år gamle. De har eksistert og talt til mennesker gjennom alle tider uavhengig av de ulike maktforhold og styresett folk har levd under.
Mellom Bibelens permer befinner det seg nemlig et evig budskap. Det er ikke tidsavhengig og det er i hvert fall ikke bundet av den til enhver tid rådende geopolitiske situasjon i Midtøsten.
Det er derfor det er så viktig å ha med seg en god porsjon ærbødighet når man tar fatt på å oversette Bibelen. Målet må være å gjengi budskap og ordvalg fra den opprinnelige teksten så godt som mulig, men på en slik måte at det blir lesbart for nåtidens mennesker. Norske bibeloversettere arbeider med et slikt formål. Men det er sannelig ikke et lett arbeid og vi har vanligvis stor respekt for de som gir seg i kast med denne krevende og utfordrende jobben.
De danske bibeloversetterne har valgt en helt annen vei. Her står vi i visse tilfeller, som eksemplet med Israel viser, nærmest overfor en forfalskning av bibelteksten. Det Bibelselskabet i virkeligheten gjør er å la bibelspråket bli en ny slagmark i Israel-Palestina-konflikten. Det tjener ingen på.
I stedet bør man bruke de ordene som finnes på Bibelens grunntekst, i dette tilfellet den greske. Når det står «Israel», så bør det selvfølgelig gjengis som Israel. Og så får det være opp til leseren hvilke konklusjoner vedkommende vil trekke av bibelteksten.