Nei til moské - ja til kristne leirsteder
Oslo-moské får ikke huse flyktninger fordi bygget ikke er religionsnøytralt. Men NLMs leirsteder er greit å bruke.
Moskeer i Oslo er skuffet over at de ikke får huse asylsøkere. Årsaken er at overnattingstilbud må være religionsnøytrale, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI).
– Asylsøkere kan ikke plasseres hvor som helst hos private. Det må være ordnede former, sier direktør i mottaksavdelingen, Christine Wilberg, til Klassekampen.
Men kristne leirsteder er greit, opplyser UDI til Dagen. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er i gang med å kartlegge hvilke av deres over 30 leirsteder som har kapasitet og mulighet til å tilby overnatting til syriske flyktninger.
– UDI er ikke opptatt av om de som tilbyr overnattingsplasser har en verdimessig forankring. Det er helt i orden, sier direktør i mottaksavdelingen, Christine Wilberg, til Dagen.
– Derimot er vi opptatt av at overnattingstilbudet er verdimessig nøytralt, det vil si at det ikke bærer preg av å tilhøre en spesiell religion eller livssyn, utdyper hun.
Sjekker leirsteder
Wilberg understreker at botilbud skal kunne brukes av alle mennesker som søker asyl i Norge, uavhengig av opprinnelsesland, politisk ståsted, religion og livssyn.
– Dette gjelder både faste og midlertidige mottaksplasser, også akuttplasser, sier hun.
Tirsdag varslet Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) at de vil tilby overnattingsplasser på leirsteder.
– Ingen leirsteder er plukket ut enda. Det vil skje i samarbeid med de enkelte leirstedene og regionlederne. Vi ringer inn tilbud om overnatting til UDI, og så er det opp til dem å ta beslutninger, sier Arild Berg, daglig leder ved Hamar statlige mottak, Ormseter.
Siden 1999 har NLM vært hovedaksjonær for Ormseter som i dag har 130 plasser. Berg står for den løpende dialogen mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og NLM.
Nøytrale hus
– Er det utfordringer knyttet til leirstedenes religiøse nøytralitet?
– Nei. Vi har drevet mottak siden 1999, og det har verken vært et tema fra UDI eller mottakets side. Her bor muslimer og kristne om hverandre og jeg har ikke oppfattet noe konfliktnivå på religion, sier Berg.
Han mener det ikke er mulig å sammenligne moskeer og kristne leirsteder.
– Hadde vi brukt et kirkebygg eller menighetssenter med litt annen bygningsmessig profil, kan jeg langt på veg forstå at det vil være en utfordring. Et leirsted har administrasjonsbygg og overnattingskapasitet.
Ikke bedehus
– Har det vært aktuelt å leie ut tomme bedehus og forsamlingshus?
– Nei, nei. Vi ønsker å ha et forsvarlig overnattingstilbud og ikke flatsenger i en menighetssal, sier Berg.
I første omgang oppfatter lederen for Ormseter mottak at UDI er ute etter korttidskontrakter. NLMs leirsteder kan raskt stå klare til å ta imot flyktninger.
– Forutsatt at vi har personell som kan ivareta dette på en best mulig måte. Leirsteder har gjerne personale i dag. Slik sett skal vi kunne agere ganske fort på en henvendelse fra UDI.
Hva det hele vil koste, kan Berg ikke si noe om nå.
– Det kan en forhandlingssituasjon avklare.
Traumer
– Flyktninger kan slite med traumer og psykisk helse. Hva gjør dere for å imøtekomme slike behov?
– Det handler om å ha god dialog med vertskommunen som har ansvaret for å følge opp beboere som til enhver tid er på asylmottak. Samtidig er det viktig at flyktninger gjennomgår helsesjekk på transitt og blir godt ivaretatt av det kommunale og øvrig apparat i det offentlige Norge.
Hamar er vertskommune for Ormseter mottak. Der sørger kommunen for 1,3 årsverk på mottaket, der en sykepleier med spesialisering innen traumebehandling er i full stilling.
– Dialog er avgjørende, ikke minst med vertskommunen, lokalbefolkningen og de som blir berørt, sier Berg.