Nei til muslimsk skole
Det blir ingen ny muslimsk grunnskole i Oslo. Kunnskapsdepartementet stoler ikke på at initiativtakerne er seriøse nok.
Det er gruppen Mødre for muslimsk grunnskole som har søkt om å få starte opp den nye skolen. Utdanningsdirektoratet godkjente søknaden tidligere i år, men Oslo kommune klaget saken inn for Kunnskapsdepartementet.
Kommunens begrunnelse var tvil om søkerens seriøsitet. Den tvilen deles av departementet.
Annonse
– Det er en skjønnsmessig vurdering, sier statsråd Jan Tore Sanner (H).
– Jeg avslår søknaden fordi det er tvil om hvorvidt søkeren har forutsetninger for å drive skole i tråd med lovens krav, sier han.
Forbindelser til Urtehagen
Styret i Mødre for muslimsk grunnskole har ifølge Sanner klare forbindelseslinjer tilbake til de som var ansvarlige for Urtehagen, den første muslimske friskolen i Norge.
– Urtehagen ble lagt ned i 2004 etter et omfattende tilsyn hvor det ble avdekket flere brudd på privatskoleloven, påpeker han.
Nedleggelsen kom etter en opprivende konflikt der lærere ble oppsagt, og der 100 elever mistet skoleplassene sine etter å ha blitt holdt hjemme fra skolen av misfornøyde foreldre. I kjølvannet av uroen kom Fylkesmannen med knusende kritikk i en tilsynsrapport.
– Erfaringen med Urtehagen og søkerens klare forbindelseslinjer til denne, har vært utslagsgivende for at vi nå har avslått søknaden, sier Sanner.
Fikk nei i 2013
Annonse
Mødre for muslimsk grunnskole har også tidligere fått nei til å starte skole. Da gruppen til slutt fikk grønt lys fra Utdanningsdirektoratet tidligere i år, var det etter å ha byttet ut et styremedlem som var involvert i Urtehagen.
Sanner er likevel ikke overbevist.
– Det har vært gradvis utskifting i styret, men søknaden de nå har levert inn, er nesten identisk med den som fikk endelig avslag i 2013, sier Sanner til NTB.
Han minner om at kommunen måtte trå til for å finne nye skoleplasser til elevene da Urtehagen sviktet i 2004.
– Det er svært alvorlig hvis en skole svikter. Mange elever vil stå uten tilbud, sier han.
Avviser diskriminering
Sanner understreker samtidig at beslutningen om å si nei til skolen, ikke har noe med religion eller etnisitet å gjøre.
Kriteriene for å starte kristne og muslimske skoler er nøyaktig de samme, fastholder han.
Annonse
– Dette knytter seg kun til en konkret vurdering av denne skolen og av søkerens seriøsitet, sier Sanner til NTB.
Statsråden er ikke redd for at hans nei skal bli oppfattet som diskriminerende.
– Det er en konkret vurdering, og det er bred tilslutning til denne konklusjonen i bystyret i Oslo, sier han.
Inhabil
Kommunal- og moderniseringsministeren har vært settestatsråd i klagesaken fordi kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) måtte erklære seg inhabil.
Det skjedde etter en uheldig SMS-utveksling mellom Røe Isaksen og skolebyråden i Oslo, Anniken Hauglie (H).
Hauglie forklarte at hun var positiv til å sende inn en klage på Utdanningsdirektoratets godkjenning av skolen. Da svarte Røe Isaksen slik: «Sikker på det? Da gjør du dette til en politisk sak, og du vet vi ikke kan ta klagen til følge. Det vil kun forlenge en dårlig sak for oss.»
Røe Isaksen har i ettertid sagt at han ikke burde ha svart byråden på denne måten, men i stedet ha avventet departementets vurdering av klagen.
