Krigen gir olje-opptur for mange på børsen. Den norske kirke taper stort: – Helt akseptabelt, sier Raaum
Folkekirkens finansportefølje falt med nesten ti prosent i årets tre første kvartaler.
Publisert
Sist oppdatert
Den norske kirke har vedtatt en investeringsstrategi som innebærer at man «tilnærmet ikke kan ha energiaksjer». Dette er en del av kirkens etiske forvaltning.
Når det er nettopp olje- og energisektoren som gjør det best på børs for tiden, «forklarer dette hvorfor rDnk sentralt har en svakere utvikling enn indeksene», heter det i en orientering til Kirkerådets møte torsdag og fredag.
Annonse
«rDnk» står for rettssubjektet Den norske kirke. Deres økonomi dekker i hovedsak utgifter til sentralkirkelige råd og bispedømmene, hvor prestelønninger er den største utgiftsposten.
Overfor Dagen utdtyper kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud i en epost:
– Den norske kirke valgte å ikke investere i olje-relaterte aksjer på Oslo børs. Det betyr at kirken ikke får del i den verdistigningen som oljenæringen opplever, ikke minst som følge av økt etterspørsel på grunn av krigen i Ukraina. Dette er en helt akseptabel konsekvens for Den norske kirke, og egenkapitalen er ikke truet.
Falt med nesten ti prosent
Av orienteringen går det fram at finansporteføljen har et verdifall på 9,7 prosent i årets tre første kvartaler. Porteføljen hadde 30. september en markedsverdi på 336 millioner kroner.
Målt i kroner utgjør det et verdifall på rundt 35 millioner på ni måneder.
«Verdiendringene påvirker i liten grad regnskapet da det bare er realiserte gevinster/tap som bokføres», heter det.
– Verdien av egenkapitalen vil svinge over tid. Gevinsten i 2021 var større enn tapet er hittil i år. Dette er en svært langsiktig plassering, og målet er at verdien stiger i takt med prisveksten i samfunnet, uttaler Raaum.
Annonse
– Angrer du på vedtaket når du ser hvor mye det koster?
– Kirkerådet ønsker en bærekraftig og langsiktig forvaltning. Jeg støtter vedtaket, svarer Kristin Gunleiksrud Raaum.
Styrer mot underskudd
Kirkerådet vedtok for et år siden at budsjettet for 2022 skulle gå i balanse. Etter årets tre første kvartaler er bispedømmerådene i tilnærmet budsjettbalanse, men de sentralkirkelige rådene har et merforbruk på 18 millioner.
«Dette skyldes budsjettoverskridelser for pensjonskostnadene. Uten pensjonseffekten ville rådene ha framkommet med mindreforbruk,» heter det i saksdokumentet.
Samlet merforbruk pr. september er opptgitt til 21,9 millioner.
En underdekning må tas fra egenkapitalen.
Administrasjonen skriver til slutt i dokumentet at overskridelsen på pensjon gjør at Den norske kirke må «forvente et årsunderskudd for inneværende år».
Annonse
Den norske kirke har en solid egenkapital, som vokste i koronatiden da man sparte utgifter på grunn av redusert aktivitet.
Målsettingen er at egenkapitalen skal være 20 prosent av omsetningen, noe som tilsvarer rundt 450 millioner kroner. Ved utgangen av fjoråret var egenkapitalen 372 millioner, ifølge Den norske kirkes årsregnskap for 2021.
Resten fra kommunene
Økonomien til rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) utgjør omlang halvparten av folkekirkens samlede omsetning. Disse inntektene kommer i hovedsak over statsbudsjettet.
Kirkens øvrige inntekter kommer hovedsaklig fra kommunale overføringer til de kirkelige fellesrådene i landets kommuner. De dekker utgifter til drift av kirkebygg og lønninger til andre kirkelig ansatte.
