Nekter å la seg koronateste – derfor blir iransk konvertitt internert mye lengre enn vanlig

En manglende koronatest er blitt det springende punktet i saken til en iraner som norske myndigheter vil tvangssende til hjemlandet. Der hevder han og hans støttespillere at han risikerer tortur og i verste fall å bli henrettet.

Mannen har hatt tilknytning til flere kristne menigheter i Norge de siste fem årene. Så langt har han tapt kampen for å få opphold i Norge. Han har vært internert siden han ble arrestert i slutten av mai.

Normalt kan en person uten lovlig opphold i Norge holdes internert i maks tolv uker. «Særlige grunner» må til for å forlenge internering. Er det å nekte å la seg teste for covid-19 en slik «særlig grunn»?

Både tingrett og lagmannsrett mener det. Advokat Arild Humlen er rykende uenig. Han vurderer å anke beslutningen til Høyesterett.

Iraneren sitter på Trandum ved Gardermoen, Politiets utlendingsinternat. 19. august bestemte tingretten at interneringen kan forlenges til 17. september. Mannens advokat, Arild Humlen, anket beslutningen inn for lagmannsretten. 23. august kom de til samme konklusjon som tingretten.

Mener tolkningen er feil

Retten mener nekting av koronatest faller inn under «særlige grunner», som er kravet til at en person kan holdes internert mer enn tolv uker. Advokaten mener denne tolkningen er feil:

– Bestemmelsen «særlige grunner» henviser til internerte som nekter å samarbeide om å avdekke deres identitet. Det er ikke tilfelle her, framholder Humlen.

– Innlagt med høyt blodtrykk og lammelser

De siste ukene har situasjonen tilspisset seg, ifølge hans norske støttespillere. Deres Facebook-side har over 600 medlemmer. Dagen omtalte saken første gang 13. august.

Hevder konvertitt ble utsatt for tvang til å ta koronatest

Tre dager senere ble han innlagt på Ahus med høyt blodtrykk og lammelser i venstre side i ansikt og kropp. Han ble utskrevet tidlig morgenen etter.

Håkon Bech-Sørensen, en av iranerens støttespillere, mener dette viser tydelig at «PU har det svært travelt med å få ham tilbake til Trandum.

– Hvilke andre pasienter ville blitt behandlet slik? spør Bech-Sørensen.

Han snakket med iraneren på Skype med iraneren torsdag i forrige uke.

– Lammelsene var gått tilbake, men han var fortsatt svært trett og hadde lett for å falle. Han får ingen behandling, så vidt jeg kunne forstå, sier Bech-Sørensen.

Politiet bekrefter

Seksjonsleder Johan-Edvin Throndsen ved Politiets utlendingsenhet (PU) bekrefter at mannen ble innlagt på A-hus om ettermiddagen mandag 16. august og at han returnerte til internatet morgenen etter – nærmere bestemt klokken 05.35.

– Innleggelsen ved Ahus ble besluttet av personell ved helseavdelingen ved utlendingsinternatet. Når det gjelder utlendingens utskriving fra Ahus, var dette en vurdering som ble tatt av det medisinske personellet på Ahus. Spørsmål om deres vurderinger må derfor rettes dit. Politiets utlendingsenhet (PU) har ingen påvirkning på deres vurderinger. De eneste tilfellene der en pasient blir utskrevet tidligere enn ansvarlig leges anbefaling, er de svært få gangene der pasienten forlanger seg utskrevet på eget ansvar, skriver Throndsen i et skriftlig svar til Dagen.

Iraneren har løst politiet fra taushetsplikten, slik at de kan uttale seg til Dagen om konkrete hendelser i saken.

Fra samtalen har støttespilleren Håkon Bech-Sørensen notert at det onsdag 11. august skal ha kommet fire PU-folk inn til han. De skal ha snakket kontinuerlig med ham i to timer alle fire «for å presse ham».

– Han sa han ble fullstendig utkjørt av å høre på dem og ble veldig stresset av alt de sa og spurte om.

– Kjenner oss ikke igjen

Til dette svarer seksjonsleder Throndsen:

– Vi kan bekrefte at ansatte i PU hadde en samtale med utlendingen 11. august i tidsrommet 15:00 – 15:45. Det er riktig at fire PU-ansatte var til stede. Samtalen foregikk på et kontor hos en ansatt ved utlendingsinternatet. Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at vi utøvde press overfor utlendingen. Formålet med samtalen var å ha dialog med utlendingen om gjennomføringen av returen hans til Iran, og hvordan denne praktisk ville foregå. PUs ansatte uttrykte forståelse for at utlendingen ikke ønsker å forlate Norge, men forklarte samtidig at spørsmålet om hans oppholdsgrunnlag i Norge er avgjort, og at han ikke har grunnlag for opphold i landet.

Penn i karantene – «av smittevernhensyn»

Iraneren mottok en skrivebok og en penn fra en besøkende tirsdag 17. august. Dette er bekreftet i politiets logg. Ifølge Bech-Sørensen måtte han levere penn og papir inn til politiet.

Han fikk tilbake skriveboken, men ikke pennen og fikk vite at «det var ulovlig med penn». Bech–Sørensen sier mannen trenger å skrive for å ivareta sin mentale helse.

Seksjonsleder Throndsen i PU har følgende kommentar til denne hendelsen:

– Vi har loggført at utlendingen mottok en pose med en bok og en penn fra et besøk tirsdag 17. august kl. 19:08. Dette ble av smittevernhensyn rutinemessig lagt i henholdsvis karantenebagasje og verdiboks på utlendingsinternatet. Utlendingen kan etter 24 timer søke om å få utlevert dette.

Internerte asylsøkere løslates på grunn av koronaventing

Innhentet nye opplysninger

Advokat Humlen er mest opptatt av de nye opplysningene i saken (se faktaboks), som han har oversendt lagmannsretten med krav om midlertidig forføyning. Går dette gjennom, kan mannen bli løslatt og bli i Norge til det foreligger en rettskraftig dom. Han har tidligere tapt saken da den var oppe i Oslo tingrett i mai.

Humlen mener norske myndigheter gjennom menneskerettskonvensjonen er forpliktet til å foreta en undersøkelse av de nye opplysningene.

Advokat nektes innsyn

I tillegg til en negativ test, trenger han reisedokumenter. Ifølge Humlen vil ikke Politiets utlendingsenhet opplyse om det foreligger slike dokumenter.

– De nekter å svare på min henvendelse, og jeg har klaget det inn for Politidirektoratet. Jeg bestrider at de kan nekte å gi meg slike opplysninger. Etter forvaltningsloven har jeg rett til innsyn i saken.

– Er det vanlig at du må klage slike saker inn til øverste politimyndighet?

– Nei, det er svært uvanlig at man ikke gir ut opplysninger som er sentrale i saken, svarer Humlen, som er en av landets mest erfarne asyladvokater.

Til dette svarer PU skriftlig overfor Dagen:

– Det er ikke forvaltningsloven som kommer til anvendelse ved beslutninger om tvangsmiddelbruk, men politiregisterloven. Det følger blant annet av utlendingsloven § 99 tredje ledd.

– Taushetsbelagt, sier politiet

Seksjonsleder Jan Olav Frantsvold i PU bekrefter overfor Dagen at de ikke har gitt advokaten innsyn i denne delen av saken.

– Når politiet må benytte tvangsmidler for å kunne iverksette et lovlig fattet vedtak av norske myndigheter, er det ikke uvanlig at det kommer innsynsbegjæringer fra utenlandske borgere og deres prosessfullmektig om hvordan politiet organiserer og forbereder utsendelsen. I de aller fleste tilfellene kan politiet ikke gi ut slike opplysninger, fordi de er taushetsbelagt av hensyn til politiets operative virksomhet og muligheten for å kunne gjennomføre tvangsreture, skriver Frantsvold i et skriftlig tilsvar til Dagen.

Han legger til:

– Opplysninger som er sentrale for å vurdere om det er grunnlag for fortsatt internering, fremlegger politiet for utlendingens prosessfullmektig og for retten. Det er ingen kjennelse fra retten om at saken ikke er tilstrekkelig opplyst for å vurdere om utlendingen fortsatt skal være internert. Hvordan politiet planlegger og organiserer en tvangsretur er noe politiet ikke kan offentliggjøre.

....

I en tidligere versjon omtalte vi en hendelse som skulle ha funnet sted 18. august:

«Fra samtalen har støttespilleren Håkon Bech-Sørensen notert at det onsdag 18. august skal ha kommet fire PU-folk inn til han. De skal ha snakket kontinuerlig med ham i to timer alle fire «for å presse ham».»

Kilden har tatt kontakt og sier at han etter nærmere undersøkelser er kommet til at hendelsen fant sted 11. august.

Vi har korrigert det omtalte avsnittet og fått nytt tilsvar fra Politiets utlendingsenhet.

Saken ble oppdatert 26. august kl 13.45 og 27. august kl 11.00.