Nektet å gi opp troen på Jesus
Helen Barhane ble holdt fengslet i over tre år i en skipscontainer fordi hun trodde på Jesus. Selv på de vanskeligste dagene valgte hun å lovprise Gud.
– Hvis du ikke har møtt en kristen som har sittet i fengsel for sin tro, får du sjansen i dag, sier Trond Kjartan Michaelsen. Han er leder for områdearbeider i Åpne Dører.
Organisasjonen Åpne Dører, som kjemper for forfulgte kristne i hele verden, holder seminar under årets UL på Ålgård.
Annonse
– Hvorfor satt hun i fengsel? Fordi hun forkynte evangeliet om Jesus Kristus. Også etter hun ble fengslet forkynte hun for medfanger og fangevoktere, fortsetter Michaelsen.
Den fengslede forkynneren Michaelsen snakker om er Helen Berhane fra Eritrea.
– Jeg har mange døde venner, er det første Helen sier til publikum på UL.
– Men jeg lever i dag. Fordi Gud har en mening med livet mitt.
Vanskelig å snakke om
Før Helen begynner å snakke om sitt liv og hva hun har vært gjennom, starter hun å snakke om hvordan vi har det i Norge.
– Det er vanskelig å snakke om forfølgelse i et fritt land. Denne samlingen vi har her nå, hadde ikke vært mulig i Eritrea. Hvis fire eller fem kristne samles for å be, blir de arrestert.
Helen sier det er vanskelig å formidle hvor vanskelig de kristne har det i Eritrea til kristne som lever i frie land som Norge.
Annonse
Forkynnet på gaten
Hun forteller at hun har blitt arrestert mange ganger for sin tro, men at dette ikke har stoppet henne. Kirken hun gikk i ble stengt i 2002, så hun startet å forkynne på gaten i stedet.
– 700 mennesker kom for å høre om Jesu gjerninger. Mange gråt da de hørte evangeliet.
Etter dette ble Helen arrestert på nytt.
– Hvordan kan jeg fortsatt forkynne evangeliet? Man kan ikke være redd for noe. Man må være uredd døden, sa Helen.
Fenglset i en container
Helen forteller om hvordan hun var fanget i en skipscontainer i Eritrea.
– Jeg ble arrestert og kjørt langt vekk. Da jeg kom ut så jeg mange containere. Jeg ble dyttet inn i en av dem sammen med mange andre fanger. Det var verken lys eller toalett i containeren. Det eneste vi fikk var et teppe, dersom familien vår betalte for det.
Annonse
– Mine medfanger spurte meg hva vi skulle gjøre. Jeg sa at vi skulle lovprise Herren.
De andre fangene reagerte. Lovprise? Hvorfor skulle de lovprise Gud i denne situasjonen?
– Når folk føler seg bra takker de Gud, men når de har det vanskelig gjør de ikke det. Man kan ikke la følelsen av lykke eller sorg påvirke om man skal takke Gud. Det skal man gjøre uansett, sier Helen til de unge fremmøtte.
Stod med Jesus
– Fangevokterne ba meg si fra meg troen. Jeg nektet. Så de fortsatte å torturere meg.
Helen ble banket opp av vaktene, de forsøkte å knekke henne. Vokterne ville at hun en dag skulle gi opp Gud og si fra seg troen sin. Hun forteller om enorme smerter, men at hun holdt ut.
– Herre, jeg vet du elsker meg, at du ofret deg for meg, men hva skal jeg gjøre nå? sa Helen fortvilet.
Da begynte hun å tenke på de som har hatt det vanskelig i Bibelen. Om Abraham som nesten måtte ofre sin egen sønn for Gud. Om jødene som stod ved Rødehavet uten å ha noe sted å rømme fra egypterne, men som hadde en Gud som delte havet for dem.
Annonse
– Hvis du starter å tilbe Gud er ingenting umulig. Gud flytter fjell og deler hav for deg. Tilber du Gud får du krefter fra himmelen.
– Dere trenger ikke mer
– Mine brødre og søstre. Dere har Jesus, dere trenger ikke mer! Dere har alt dere trenger, sier Helen til forsamlingen.
Helen forteller at hun ikke kunne ta med seg noen eiendeler i fengsel. Heller ikke bibelen hennes. Men hun forkynte for medfanger det hun husket.
– Jeg har lest bibelen 50 ganger. Jeg har bibelen i hodet mitt, sa hun.
Etter hvert begynte Helen å forkynne for fangevokterne i fengselet. Det kostet henne mye. Hun ble torturert og banket enda mer, men Helen fortsatte.
– På grunn av mitt offer tror nå disse menneskene på Gud!
– Gjør jobben min
Annonse
– En av vaktene spurte meg hvor jeg hadde min bibel. Da jeg svarte at jeg hadde den i hodet startet vaktene å slå meg i hodet. De ville slå bibelen ut av meg.
Helen forteller at de som torturerte henne av og til stoppet opp for å spørre om jeg fortsatt trodde på Gud. Da hun svarte ja, fortsatte torturen.
En av vaktene syns synd på henne og spurte om hun ikke bare kunne si fra seg troen sin, så de kunne stoppe torturen.
– Du føler en ordre når du banker meg, svarte Helen. Du gjør bare jobben din og jeg hater deg ikke. Men jeg gjør også bare jobben min når jeg fortsetter å tro på Jesus, svarte Helen.
Husk på dem
– De kristne fangene som sitter i fengsel i Eritrea er ikke kriminelle. De sitter der fordi de tror på Gud. Det er derfor jeg er her i dag. For å fortelle om dem.
Helen forteller at vi må kjempe for de fengslede kristne som om det var oss selv som satt der.
– Husk på dem! Be for dem!, oppfordrer hun fra scenen.
Annonse
Flere satt å gråt i salen da Helen var ferdig å snakke.
Fortsatt vanskelig
Til Dagen sier Helen at det fortsatt er vanskelig å være kristen i Eritrea. Hun anslår at det er 15.000 kristne som sitter i fengsel for sin tro i landet.
På spørsmål om hva kristne i Norge kan gjøre for kristne i Eritrea svarer Helen at vi må be, spesielt for Eritreas president, Isaias Afewerki.
– Be for folket i Eritrea. Be for Afewerki. Vi må nå hjertet hans med bønn om at han ser hva han gjør galt, sier Helen.
Vær inkluderende
Helen forteller at ungdom som kommer fra Eritrea til Europa ofte flykter fra forfølgelse eller en militærtjeneste som kan vare i opptil 20 år.
– Unge eritreere som kommer til Norge sliter ofte med mye stress. Mange har blitt voldtatt og opplevd krig, men vil ikke snakke om det. Vær inkluderende! Ta en kaffe og snakk med dem, oppfordrer Helen.
Annonse
Hun sier at Norge nå har startet å hjelpe til i flyktningleire i Etiopia og at dette er bra. Det er blant annet opprettet fire kirker der, en i hver leir. Helen oppfordrer til at Norge fortsetter og styrker dette arbeidet.
