Nesten 2.000 nordmenn har skiftet juridisk kjønn

Lov om juridisk kjønn ble innført i Norge i 2016. Den innebærer blant annet at det ble opp til det enkelte individ å velge sitt juridiske kjønn. Det kan skje uten å ha noen diagnose eller medisinsk behandling.

Aldersgrensen er 16 år. For barn i aldersgruppen 6 til 16 år kan det innvilges med foreldrenes samtykke.

Fasiten ved utgangen i november i år var at 1.963 har skiftet juridisk kjønn. P4-nyhetene har hentet inn tall fra Skatteetaten.

Avviser å gi ut tall

Dagen har kontaktet Skatteetaten for å få tall for det enkelte år.

«Vi kan ikke gi ut tall per enkeltår. Grunnen er at det er strenge regler for hva vi kan utlevere når det er fare for identifisering av personene bak tallene. Det har derfor blitt vurdert at vi kan utlevere tallene for perioden totalt sett – fordi tallene da blir store nok til at det ikke lenger er fare for å identifisere personene det gjelder», skriver seniorrådgiver Stig Flesland i en epost.

– Skremselspropaganda

Cirka 1000 personer har endret fra kvinne til mann, og rundt 900 endret kjønn fra mann til kvinne, oppgir etaten.

– At det er så mange som har benyttet seg av muligheten tenker jeg viser at dette var en helt riktig lovendring som tar på alvor de utfordringene som mange står i, sier leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Høyres Tone Trøen til P4-nyhetene.

– Tallene viser at transpersoner og andre som opplever kjønnsinkongruens er en liten gruppe. 2000 personer harmonerer ikke med den skremselspropagandaen noen kom med om at noen ville skifte kjønn nærmest for skøy, sier leder i foreningen Fri, Inge Alexander Gjestvang til P4-nyhetene.

Flertallet av de som har skiftet juridisk kjønn er unge mennesker. 479 er under 18 år. 1166 personer er mellom 18 og 29 år, viser tallene.

– Det er en logikk her i hvem som vokser opp og er klar over at dette er en mulighet kontra de som har levd et langt liv og har tenkt at dette ikke er en mulighet, mener Gjestvang.

Bekymret for unge

Tallene bekymrer imidlertid Marianne Brattgjerd, førsteamanuensis ved Nord Universitet og nestleder i Genid. Det er et nettverk for foreldre, pårørende og fagfolk knyttet til personer med kjønnsdysfori.

– Flertallet av de som har skiftet juridisk kjønn, er unge mennesker. Det blir ofte hevdet at økningen av transpersoner skyldes at vi er blitt et mer åpent og tolerant samfunn, og at de som er ekte trans endelig tør å «komme ut av skapet». Hadde dette vært tilfelle, ville vi imidlertid sett en tilsvarende økning i flere aldersgruppene, noe vi ikke gjør. Dette er et «fenomen» som tydelig rammer unge mennesker, sier Brattgjerd i en epost til Dagen.

– Ikke ufarlig

Brattgjerd mener det haster å få mer kunnskap om hvorfor så mange unge flykter fra sitt biologiske kjønn. Det gjør hun blant annet fordi sosialt kjønnsskifte kan bane vei for behandling med hormoner og kirurgi.

– Sosial transisjon og skifte av juridisk kjønn er med andre ord ikke en nøytral - eller ufarlig handling, slik det ofte blir hevdet, sier hun.

Ber politikere våkne

Britiske helsemyndigheter anbefalte i høst at leger ikke oppmuntrer unge mennesker som opplever kjønnsdysfori til å endre navn og pronomen, meldte The Telegraph.

Det er vanlig å gjøre når man velger såkalt sosial transisjon - å leve som det motsatte kjønn.

Begrunnelsen var at de fleste unge som tror de er trans, går gjennom en fase.

– Vi har folkevalgte som naivt bejubler dette lovverket, og som ikke skjønner at lovverket fører de unge inn på en vei med behandling som vil kunne gjøre store skade på de unge sine kropper, og som ikke kan angres. Politikere må våkne og innse hva de faktisk medvirker til, sier Brattgjerd.

Overrasket av antall

Loven om juridisk kjønn ble vedtatt med støtte fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, SV og MDG.

Informasjonsleder Espen Ottosen i Misjonssambandet var blant få motstemmer i den offentlige debatten.

– Jeg er overrasket over at tallene er såpass høye selv om vi snakker om under en promille av befolkningen, sier Ottosen i en epost til Dagen.

Bekymret for subjektivt kjønn

Teologen og filosofen synes det er vanskelig å si noe veldig konkret om årsaken til at såpass mange ønsker et annet juridisk kjønn enn sitt biologiske kjønn. Men han mener det er verdt å vurdere om samfunnet generelt er for stereotypt når det gjelder hvordan en kvinne eller hvordan en mann bør se ut og opptre.

– Isolert sett synes jeg det ikke er noe stort problem at en liten gruppe mennesker ønsker å endre juridisk kjønn. Jeg er ikke i tvil om at mange av disse befinner seg i en krevende livssituasjon, sier Ottosen.

Det mest problematiske, slik han ser det, er signalet som loven gir om at kjønn først og fremst er en opplevelse.

– Jeg mener det er svært uheldig hvis barn og unge får beskjed om at kjønn egentlig ikke handler om biologiske realiteter og det finnes mange kjønn eller at kjønn flyter.

Økning i Danmark

I Danmark var det mer enn dobbelt så mange som skiftet juridisk kjønn i 2020-2021 som det var hvert år i 2015 til 2019. Det siste året var antallet 370.

Teologistudent Morten Bangsgaard, som er medlem i Det Etiske Råd i Danmark, er bekymret over utviklingen. Han påpeker at mennesker på den ene siden får mulighet til å uttrykke sin kjønnsopplevelse.

– Men det betyr også at man i mindre grad er nødt til å venne seg til den identitet som man nå en gang er blitt gitt, sier Bangsgaard til Kristeligt Dagblad.

Danmark har hatt en slik lov siden 2014.

Rett før jul innførte også Spania og Skottland lover om juridisk kjønn med aldersgrense på 16 år, ifølge AP.