Nesten fire av ti kvinnelige Bjørgvin-prester: Ikke likestilt
38 prosent av kvinnelige prester i det store bispedømmet i vest opplever at det ikke er likestilling i Den norske kirke. På landsplan er andelen 17 prosent.
En omfattende rapport om kvinnelige presters arbeidsmiljø blir lagt fram i Kirkerådet i dag.
Undersøkelsen er gjennomført av Rambøll Management Consulting, og 394 kvinnelige prester har svart på en rekke spørsmål knyttet til deres arbeidsmiljø. Dette utgjør 78 prosent av de kvinnelige prestene i Den norske kirke.
En av påstandene i undersøkelsen lyder slik:
«Jeg opplever at det er likestilling mellom kvinnelige og mannlige prester i Den norske kirke.»
Store geografiske forskjeller
Undersøkelsen viser store variasjoner mellom bispedømmene.
I Bjørgvin (38 prosent) og Nord-Hålogaland (29 prosent) er det størst andel av kvinnelige prester som opplever at det ikke er en slik likestilling. Andelen er lavest i bispedømmene Møre og Agder og Telemark.
29 kvinnelige prester i Bjørgvin har svart på undersøkelsen.
Han var onsdag på visitas og ikke tilgjengelig for å svare på spørsmål fra Dagen.
I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de blir behandlet på samme måte som sine mannlige kollegaer. 79 prosent opplever seg like respektert i arbeidet og mener de blir lyttet til på linje med sine mannlige kollegaer.
– Ingen reservasjonsrett
Bakgrunnen for undersøkelsen er debatten som oppstod i fjor høst og som førte til Bispemøtet opphevet det mange tidligere har opplevd som en form for reservasjonsrett for mannlige prester som av teologiske grunner ikke godtar at kvinner gjør prestetjeneste. Bjørgvin bispedømmeråd sluttet seg senhøstes til dette vedtaket. I praksis betyr det at framtidige prester ikke kan reservere seg mot å feire nattverd med kvinnelige kollegaer.
– Det er tankevekkende at Bjørgvin bispedømme kommer ut med dette resultatet, sier Marit Isaksen Espedalen, sokneprest og hovedverneombud for prestene i bispedømmet.
– Slik skal det ikke være. Men nå får vi mulighet til å brette opp ermene og ta tak i ting, sier hun.
Kommentarer på utseende
En av fire kvinnelige prester oppgir at de har fått kommentarer på alder og utseende og synes dette er ubehagelig. En like stor andel opplever at beslutninger er tatt uten at de er involvert, mens en av seks sier det er en forventing om at de tar oppgaver som mannlige kollegaer har mindre lyst på.
Kjenner ikke varslingsrutiner
Rundt en av fem oppgir at ulikt syn på kvinnelige prester fører til krevende kollegarelasjoner, og en like stor andel kjenner ikke til hvordan de skal varsle når de opplever diskriminering.
«Et av de viktigste funnene fra denne undersøkelsen (hvis ikke det viktigste), er at det er store forskjeller i opplevelsen av likestiling og behandling av kvinnelige prester i den ulike bispedømmene,» oppsummerer Rambøll Management Consulting i sin rapport, som ble presentert på et åpent webinar i regi av Kirkerådet onsdag.
Preses blant biskopene i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, sier undersøkelsen er viktig og gir et godt innblikk i kvinnelige presters arbeidsmiljø.
– Det er gledelig at fire av fem synes Den norske kirke er en god arbeidsplass. Men en av fem oppgir altså at det er vanskelig å gjøre tjeneste både i forhold til oppgaver og samarbeidsrelasjoner. Tiltak må settes i verk for å bedre både samarbeidsrelasjoner og kultur, varslet Fykse Tveit.
Med henvisning til det han kalte en «spesiell dimensjon ved arbeidsmiljøutfordringene» mener preses det er et ansvar for kirkeledelsen å lære av kunnskapen i rapporten og gjøre Den norske kirke en bedre arbeidsplass for alle.
– Trakassering aksepteres ikke
Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, kaller rapporten god og «dessverre nyttig».
Hun viser til funnene som forteller at en av fire kvinnelige prester har fått kommentarer på sitt utseende og at to av ti ikke kjenner varslingskanalene ved diskriminering.
– Altfor mange har hatt negative opplevelser og opplevd at det ikke er blitt gjort noe med det. Dette tar vi tak i - gjennom ulike tiltak, varslet kirkerådslederen.
– Forskjellsbehandliong og trakassering aksepteres ikke. Det er et lederansvar å bedre denne situasjonen og bidra til et trygt arbeidsmiljø der alle vet hvor de kan varsle, sier Raaum.
Ingrid Vad Nilsen er direktør i Kirkerådet og varsler målrettede tiltak i kjølvannet av rapporten.
Hun opplyser at følgende tiltak blir iverksatt umiddelbart:
- Det opprettes en nasjonal koordineringsgruppe som skal følge opp rapporten. Gruppen skal ledes av preses og henne selv.
- Det settes i gang et opplæringsprogram om diskrimineringsloven for å bevisstgjøre leder epå sitt ansvar.
- Det etableres et digitalt varslings- og avviksystem.
- Rapporten presenteres på ledermøter og i bispedømmerådene.
- Parallelt med dette er det forberedt en sak om flere grep for å fremme likestilling, mangfold og inkludering i Den norske kirke. Saken skal opp på Kirkerådets møte i september
– Arbeidet er ikke gjort en gang for alle. Dette er et tema som må ha vår kontinuerlige oppmerksomhet, sier Ingrid Vad Nilsen.