Nesten ingen vil ha K-en
Nei takk, sier foreldre, høyskoler, kristne pedagoger og kommunene. De vil ikke ha K-en i KRLE-faget.
Denne uken gikk fristen ut for å sende inn svar på regjeringens høring om endringer i RLE-faget. Det er mye som tyder på at KrF står ganske alene om å ville ha K-en tilbake i navnet.
En gjennomgang Dagen har gjort, av de 46 svarene som ligger på departementets sider, viser at det er lite støtte til å innføre K-en i RLE-faget. Kun kommuner og fylkeskommuner med en konstellasjon lik den regjeringen har, støtter navneendringen. Fagmiljøene er klare på at navneendringen vil skape mer støy.
Annonse
KrFs kamp
KrF har kjempet gjennom endringer i RLE-faget gjennom samarbeidsforhandlingene i Nydalen før regjeringsskiftet og deretter gjennom ekstraomganger med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). I det endelige forslaget som ble presentert i oktober, fastholdes det at faget skal endre navn til KRLE, hvor K står for kristendom.
Derimot ble det droppet at faget skal inneholde 55 prosent kristendom, slik KrF fikk fremforhandlet i samarbeidsavtalen. I stedet ble det innført krav at «omlag halvparten» av faget skal være kristendom. Til gjengjeld fikk KrF gjennom at KRLE blir obligatorisk i lærerutdannelsen, men ikke som eget fag. Dette blir ikke et eget fag, men blir innlemmet med 15 studiepoeng faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL).
Ønsket om å få RLE inn i lærerutdannelsen var også KrFs førstevalg ved forhandlingene om samarbeidsavtalen, men de fikk ikke gjennomslag der.
Ikke hovedsak
Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) mener at den foreslåtte navneendringen fra RLE til KRLE ikke har vært partiets fremste kampsak i diskusjonen.
– For meg har det viktigste vært å få inn RLE-faget som en obligatorisk del av lærerutdanningen, og samtidig klargjøre hvor stor andel av området kristendommen skal ha. Dette har til nå variert fra skole til skole, og fra kommune til kommune, sier han til Dagen.
Han legger til at en navneendring likevel er ønskelig.
Annonse
– Når 50 prosent av faget handler om kristendom mener vi at KRLE står best til innholdet.
– Hvorfor trengs det en navneendring når dere er tilfreds med faget innholdsmessig?
– Som jeg sier er ikke dette det viktigste, men når halve faget består av kristendom synes vi det er naturlig at dette gjenspeiles også i navnet, fortsetter KrF-politikeren.
LES OGSÅ: KRLE-saken handler om vår kulturarv
Fortsetter kampen
Høyskolen i Oslo og Akershus sier i sitt høringssvar at en symbolsk navneendring vil fremprovosere flere fritak fra faget, som igjen vil splitte elevene og først og fremst gå utover kristendommens rolle i skolen. Dette er ikke Tyvand enig i.
– Der tror jeg de tar feil. Faget endrer ikke karakter, det er kunnskapsorientert og ikke forkynnende. Det er ingen grunn til å tro at flere vil ha fritak om en navneendring eventuelt skulle komme på plass, sier han.
– Vil dere fortsette å arbeide for å få på plass denne endringen?
Annonse
– Ja, det vil vi.
LES OGSÅ: Hva KRLE ikke er
Motstandskamp
KRLE-faget har altså møtt mye motstand, ikke minst navneendringen. Den forsvarte Røe Isaksen da forslaget ble presentert i oktober.
Men nå er det først og fremst navneendringen som igjen møter motstand i høringsrunden.
«Det har i perioder vært ro rundt faget. Med unødvendige endringer uten særlig vesentlig innhold risikerer vi at roen blir brutt. Foreldreutvalget ser ikke noe behov for å endre navnet på faget».
Dette skriver Foreldreutvalget for Grunnopplæringen (Fug) i sitt høringssvar om det nye KRLE-faget. Og Fugs linje ser ut til å ha bred støtte blant de mange høringsinstansene. I de høringssvarene som Dagen har lest er det kun en håndfull som sier de støtter å endre navnet på faget.
Høgskolen i Oslo og Akershus mener kristendomsdelen vil bli rammet ved å innføre K-en.
Annonse
«Har man sett faget fra innsiden, vet man hvor elastisk K-en er. Men sett fra samfunnet vil bokstaven gi tapt tillit. Og tapt tillit vil føre til at flere vil ønske fritak fra viktige deler av faget.
Selv om det foreslåtte KRLE-faget etter loven skal være et ordinært skolefag, vil K-en gjøre at det ikke oppleves slik. Både det symbolske i navneendringen og mer kristendom i forhold til andre religioner og livssyn vil framprovosere fritak som splitter elevene. Fritak vil dessuten i særlig grad ramme nettopp kristendomsdelen«, skriver de.
