UTFORDRER: – Vi må være villige til å ta imot nye naboer fra andre land i våre hjem, drikke te eller kaffe med dem og være deres etnisk norske venner, utfordrer Stig Magne Heitmann.

– Nesten kjemisk fritt for innvandrere i kirka

Stig Magne Heitmann ­frustreres over at det knapt er noen innvandrere eller asylsøkere i menigheten han går i. Men i kampen for kristne konvertitter ser han likevel lyspunkter.

Publisert Sist oppdatert

Den tidligere generalsekretæren i Åpne Dører er nå seniorrådgiver i organisasjonen og har i flere tiår gjort en innsats for å bli kjent med innvandrere, både som pastor og organisasjonsmann. Han har mange vennskap med folk fra ulike land, særlig fra den muslimske verden, og har lenge vært opptatt av dem som er blitt kristne, enten i hjemlandet eller i Norge, og som har søkt asyl her – men ofte blitt avvist i rettsapparatet.

Han har eksempelvis vært vitne i rettssaker der iranske konvertitter ikke er blitt trodd på at de vil møte forfølgelse om de blir sendt tilbake dit. Det er sjelden blitt lagt vekt på utsagn fra Heitmann og andre som har støttet opp under konvertittenes framstilling.

Få fremmede

Han mener det er uvitenhet både i rettsapparatet og ellers om situasjonen for konvertitter. Derfor reagerer han på nylige utspill om at mange skulle være falske konvertitter. Det stemmer ikke med hans inntrykk gjennom mange år, selv om det ser ut til å være en premiss i domstolene.

Heitmann holdt et innlegg under Link-konferansen i Storsalen i Oslo onsdag og kom blant annet inn på hvor få utenlandske innslag det er i hans egen menighet selv om det ikke skorter på asiater og afrikanere i hjembyen Bergen.

– Det er nesten ingen fra Asia eller Afrika i min menighet. Der er det nesten kjemisk fritt, sukker han overfor Kristelig Pressekontor. – Og jeg kan godt provosere litt med si at jeg har en lengsel etter at vi fanger opp flere flyktninger og innvandrere i våre kristne sammenhenger, sier han.

– Vær venner!

Samtidig roser han dem som gjør et godt arbeid med folk fra andre kulturer.

– Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn i Bergen har hatt god kontakt med iranere og afghanere, Credokirken har mange fra Syria og Iran, og Kristent Fellesskap har flere fra Eritrea og Etiopia, sier han, men mener likevel at de fleste menigheter har et langt stykke å gå. Det gjelder også nettverket han selv tilhører og hvor han før var pastor.

– Hvordan kan menighetene forbedre seg?

– Vi må være villige til å ta imot nye naboer fra andre land i våre hjem, drikke te eller kaffe med dem og være deres etnisk norske venner. Det er en utfordring, men vil også bety en berikelse. Det er min personlige erfaring, sier Heitmann som onsdag røpte at han bevisst sender et smil til somaliske barn han ofte møter på et stoppested på Bybanen i Bergen.

– Det gjør jeg for at de skal skjønne at ikke alle nordmenn hater dem. Samtidig ber jeg en bønn for baptistkirken like ved som har gjort en flott jobb både med vietnamesiske og afrikanske innvandrere allerede, sier han.

Endring hos Landinfo

Landinfo er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon og spiller en viktig rolle i konvertittrettssaker. Heitmanns erfaring er at rettsavgjørelsene i stor grad baseres på deres opplysninger. Landinfos beskrivelse av Iran har lagt sterke føringer på rettspraksis, og konvertitter derfra har i stor grad blitt nektet opphold i Norge. Det har frustrert Heitmann.

Men nå ser han klare lyspunkter. Landinfo har over tid begynt å legge mer vekt på informasjon blant annet fra organisasjoner som Open Doors International og andre aktører med innsikt i forholdene for grasrotkristne i Iran.

Iran har hatt massiv kristen vekst de senere åra, og Open Doors anslår at det er 800.000 kristne der. Veksten er enorm og trolig så høy som 20 prosent i året. Landets muslimske prestestyre beskrev den nylig som en trussel mot landets nasjonale sikkerhet.

– Bagatelliserte

– Etter mitt syn bagatelliserte Landinfo tidligere forfølgelsen av kristne i Iran. Siden 2017 har de endret på dette og er nærmere realitetene. Det at de nå forteller om kristenforfølgelsen har hatt en innflytelse på Utlendingsdirektoratet. De siste gangene i retten, har jeg gledet meg over Landinfo, sier Heitmann.

«Anerkjennelsen» fra iranske myndigheter er en bonus i Heitmanns øyne – selv om baksiden av medaljen er skjerpede fengselsstraffer for muslimer som blir kristne.

– Mens det vanlige var 5-6 års fengsel for konvertering, kan straffen nå være ti år, opplyser han.

– Men vekkelsen fortsetter bare, og den finner sted blant både studenter og professorer, altså høyt utdannede folk, og blant taxisjåfører og andre helt vanlige folk.

Powered by Labrador CMS