Nestleder i Mensa: – Møtet med Gud forvandlet livet mitt

Dag William Haugeto Stang er innsamlingsleder i Normisjon.

Han er også blant de med høyest IQ i landet. Og han er nestleder i Mensa Norge.

Møtet med Mensa-miljøet var betydningsfullt. Men møtet med Gud i slutten av tenårene er det mest livsforvandlende for ham.

Ingen selvfølge

Han har vært pastor, støvsugerselger, gårdeier, menighetsplanter og konsulent i næringslivet, for å nevne noe.

De siste 30 årene har han levd et målrettet liv med fokus på å nå mennesker med budskapet om Jesus.

At livet skulle fortone seg slik, var ingen selvfølge. Under oppveksten på gården i Tune utenfor Sarpsborg følte han seg som en tilskuer.

– Den sterkeste følelsen min fra oppveksten og frem til jeg var 17 år var at jeg ikke passet inn. At jeg var på utsiden.

– Jeg har ingen venner fra den tiden som jeg fortsatt har en nær relasjon til, forteller han.

Tok avstand til troen

Innsamlingslederen beskriver den unge utgaven av seg selv som understimulert. Han tok avstand til det kristne miljøet han vokste opp i.

– Mor og fars kristendomsfortolkning appellerte ikke til meg.

Første gang noen spurte han om hvordan han hadde det på innsiden, var han 12 år.

På ungdomsskolen endret livet seg. Han fikk venner og begynte å forstå at han hadde noen unike egenskaper.

Men på videregående begynte igjen en negativ trend.

Stang droppet ut flere ganger. Han var skolelei og søkte seg inn på Risøy folkehøgskole. Der ble han en kristen, og han søkte seg videre til bibelskole i Oslo.

– Der møtte jeg en forståelse av Guds rike som forvandlet livet mitt.

Han kom imidlertid ikke tilbake til den troen han forkastet som barn, forteller han.

– Dette var noe helt annet. Her var ikke bare Gud en historie en gir sin tilslutning til.

– Jeg forsto at Guds rike er til stede både i meg og rundt meg. Det var livsforvandlende.

Blant menneskene som fikk stor betydning for ham, var bibelskolelærer Tonje, som han senere giftet seg med.

I det nye Oslo-livet var han ofte ute i byen og evangeliserte. Og etter det han beskriver som gode år, bestemte han og kona Tonje seg for å flytte til Sarpsborg.

For Dag William handlet det ikke om å komme hjem, men om å drive indremisjon.

Brøt med Normisjon

Men det daværende Indremisjonsselskapet (i dag Normisjon) ville ikke ha noen menighetsplanting.

Dag og Tonje ble en del av et annet kirkesamfunn: Frikirken.

– Den eneste grunnen til at jeg forlot Indremisjonsselskapet var at vi ikke fikk plante menighet. Det er ganske interessant at Normisjon i dag har menighetsplanting som en viktig del av sin strategi.

De plantet Nedre Glomma Frikirke, og paret kuttet ut andre frivillige verv og forkynnelsesoppdrag.

Alt handlet om å nå nye mennesker i byen han var oppvokst i med «de gode nyhetene» om Jesus. På noen få år ble tre familier til 35, og nærmere 350 par var innom samlivskurs i regi av pastorparet, forteller han.

– Det var veldig gøy. Vi fikk veldig mye støtte fra Frikirken.

En konflikt førte til et brudd med menigheten – og Frikirken. Ekteparet Stang solgte etter hvert leiligheten i Sarpsborg og flyttet tilbake til Oslo.

Nye spor

Prosessen førte Dag William inn på nye spor. Han tok blant annet den famøse Mensa-testen, kvalifiserte til medlemskap og kom inn i et nytt miljø.

– Der møtte jeg mennesker av alle slag. Alt fra uføretrygdede og arbeidsledige til håndverkere, lærere, jurister og leger, og alt i mellom.

Møtet med foreningen ble et slags friminutt, beskriver han. En av fellesnevnerne blant medlemmene er åpenheten for å erfare nye ting.

– Det er en veldig sterk grad av nysgjerrighet på andre menneskers erfaringer i Mensa.

Han møtte også mange som hadde en tilsvarende opplevelse av å være tilskuer til samfunnet.

– Og så begriper Mensa-folk ting litt raskere enn andre, understreker han.

52-åringen verdsetter fellesskapet i foreningen høyt.

Forskjell på IQ og visdom

I følge leder i Mensa, Fredrik Strandabø, går verdsettelsen begge veier.

Stranadbø beskriver seg som «det motsatte av religiøs».

– Det er færre religiøse blant mennesker med høy IQ, sier han, uten at han har reflektert særlig over hvorfor det er slik.

Han opplever Stang som et verdifullt bidrag i Mensa-styret, og de har et godt samarbeid. Han trekker spesielt frem at han er en som bidrar til å løse krevende saker på en god måte.

– Jeg tror ikke jeg ville opplevd ham noe annerledes uten troen han har.

– Men vi dømmer ingen ut fra hvor de kommer fra. I Mensa er medlemmene nysgjerrige og opptatt av å lære, og foreningen er et skattekammer av personer som alle har unike og spennende historier å by på, uansett religiøs tilhørighet eller mangel på sådan.

Visdommen er ikke nødvendigvis høyere blant Mensa-folk enn i befolkningen for øvrig. Å forstå ting raskt, betyr ikke at man «kan alt» eller bruker intelligensen på en god måte, understreker Stang.

– Høy IQ sier ingenting om retningen på livet ditt. Det er stor forskjell på høy IQ og mye kunnskap.

Han er imidlertid glad for fellesskapet av ulike mennesketyper.

– I Mensa er det rom for alle. Det er bare ett kriterium.

Han ser en tydelig parallell mellom Mensa og Kirken: der IQ forener Mensa-medlemmene, forener troen kristenfolket.

«Være med på det Gud gjør»

Både i evangeliseringsarbeid, menighetsplanting – og i Mensa – har Dag William erfart at folk generelt sett er interessert i kristen tro.

– De aller fleste er interessert i det vi tror på. Det er en misforståelse at det er mye fiendtlighet mot kristen tro, sier han.

I dag er han fortsatt menighetsplanter.

Huskirken hjemme i stua på Mortensrud er menigheten. Målet er å nå mennesker som ikke finner seg til rette i andre menigheter, eller som ikke vet helt hva de skal tro på.

– Jeg trodde lenge at jeg skulle fullføre et oppdrag fra Gud.

– Nå er fokuset på å være med på det Gud gjør.

De lange linjene er ikke så viktige lenger. Og Guds oppdrag i verden står ikke og faller med ham.

– Jeg skal ikke fullføre noe for Gud, men får ta del i det han gjør. Det er det som får meg opp om morgenen, avslutter Dag William Haugeto Stang.