Netanyahu øker ledelsen foran valget

Tirsdag går israelerne til valgurnene for fjerde gang på to år. Etter valget i fjor vår ble det dannet en samlingsregjering med Benjamin Netanyahu (Likud) som statsminister og Benny Gantz (Blått og hvitt) som visestatsminister.

Planen var at Gantz skulle overta som statsminister senere i år, men mot slutten av fjoråret mislyktes regjeringspartiene å bli enige om et budsjett og nasjonalforsamlingen Knesset ble oppløst nok en gang.

Uavgjort

I Israel er de fleste partier og lister stort sett enige om de store linjene i sikkerhetspolitikken, som er den desidert viktigste saken for velgerne. Dermed står bare én sak på agendaen i valgkampen: For eller mot Benjamin Netanyahu.

Den siste målingen som er gjort for avisene Maariv og The Jerusalem Post, viser at netanyahublokken og anti-netanyahublokken står helt likt. Begge ville fått 49 representanter i Knesset, langt unna de 61 som kreves for flertall.

Samtidig er veien til makt kortest for Netanyahu-siden. Alle regner med at ytre-høyre-partiet Yamina til slutt vil støtte Netanyahu, men ifølge de fleste målinger vil heller ikke dette være nok til å få rent flertall.

Islamistisk støtte

Så rart det enn høres, kan Netanyahus redning bli et lite, islamistisk parti.

Nylig opplyste lederen av partiet Raam, Mansour Abbas, at han vil samarbeide med Netanyahu og andre jødiske ledere om å bekjempe kriminaliteten i de arabiske byene, samt å jobbe sammen med de ­sionistiske partiene for å få en løsning på den kritiske boligmangelen i arabisk sektor. Samtidig brøt han samarbeidet med de andre arabiske partiene.

– Netanyahu var involvert, men hvordan han klarte å få til dette, er det ingen som vet, sa den israelske valgforskeren Chaim Weizmann til Dagen i februar.

Nå spekuleres det i Israel om Netanyahu kan godta å danne regjering med et arabisk støtteparti, all den tid han tidligere har fordømt partier i sentrum og til venstre for planer om å gjøre dette.

Splittet opposisjon

Situasjonen er imidlertid enda mer uavklart hos opposisjonen. Her skal partier på høyresiden og venstresiden først finne sammen og deretter må en sannsynligvis hente støtte hos antisionistiske arabiske partier.

Det virker usannsynlig at Avigdor Libermans Yisrael Beiteinu og Gideon Saars Nytt håp kan gå med på dette.

Sperregrensen

– Som alltid i Israel vil det endelige utfallet avgjøres av hvilke småpartier som klarer å krabbe over sperregrensen på 3,25 prosent, sier Chaim Weizmann til Dagen.

Det er grunnen til at vi her presenterer alle de 13 partiene som har sjanse til å komme inn i nasjonalforsamlingen Knesset.

Se oversikt over de ulike partiene i Israel under.

Blått og hvitt

Partileder: Benny Gantz

Tidligere forsvarsminister og forsvarssjef Moshe Yaalon tok med seg sitt høyreparti Telem, mens tidligere fjernsynskjendis Yair Lapid tok med seg det sekulære sentrumspartiet Yesh Atid.

Ved grunnleggelsen ble det klart at også tidligere forsvarssjef Gabi Ashkenasi sluttet seg til alliansen. Det som forente lederne var sikkerhetspolitikken og et ønske om å skifte ut Netanyahu som statsminister.

Ved valget i fjor ble Blått og Hvitt nest største liste, men relativt raskt etter valget brøt partiene samarbeidet. Fraksjonen til Gantz beholdt navnet «Blått og hvitt».

Etter at Gantz inngikk et samarbeid med Netanyahu, og ble visestatsminister, forlot mesteparten av velgerne ham, og Blått og hvitt kjemper nå for å passere sperregrensen.

Yesh Atid

Partileder: Yair Lapid

Yesh Atid (Det finnes en fremtid) er et sentrumsparti som har den sekulære israelske middelklassen som målgruppe.

Partiet ble startet av den tidligere fjernsynskjendisen Yair Lapid i 2012, og en av kampsakene har vært å gjøre slutt på de religiøses innflytelse i det israelske samfunnet. Et hovedmål har vært å fjerne ortodokses rett til fritak fra militærtjeneste.

Ved valget i 2013 overrasket partiet med å komme inn i Knesset med hele 19 representanter, og partiet gikk i regjering med høyrepartiet Likud.

Ved valgene i 2019 og 2020 deltok partiet i koalisjonen Blått og hvitt, med mål om å skifte ut både Likud og statsminister Benjamin Netanyahu.

Partiet stiller nå egen liste og er på de fleste målinger Israels nest største parti. På den bakgrunn regnes Yair Lapid som leder av den israelske opposisjonen.

Nasjonal­religiøs ­liste

Partileder: Bezalel ­Smotrich

I forkant av dette valget har tre små nasjonalreligiøse partier dannet felles liste. Partiene er blant annet sterkt imot å avstå land til arabere i forbindelse med fredsforhandlinger.

Den nasjonale unionen (Tkuma): Partiet har røtter i det gamle nasjonalreligiøse partiet i Israel, et parti for religiøse jøder som tror Gud sto bak opprettelsen av staten Israel.

Partileder Bezalel Smotrich er kontroversiell og har flere ganger fått refs fra statsminister Benjamin Netanyahu etter utspill om at Israel bør styres etter Moseloven.

Noam: Partiet ble etablert i 2019. Partiet kjemper mot likekjønnede ekteskap og mot «ødeleggelsen av familiene».

Jødisk makt: Dette er et antiarabisk, religiøst parti. Flere av lederne er tilhengere av den nå avdøde rabbineren Meir Kahane. Kahanes parti, Kach, ble forbudt i 1988 siden partiet ble sett på som rasistisk.

(Det mest moderate nasjonalreligiøse partiet, Jødisk Hjem, har valgt å ikke stille til valg denne gangen. Partiledelsen oppfordrer velgerne til å stemme på høyrepartiet Yamina fremfor den nasjonalreligiøse listen).

Yisrael ­Beiteinu

Partileder: Avigdor ­Lieberman

Partiet ble startet i 1999 av tidligere Likud-politiker Avigdor Lieberman, som ønsket en tøffere linje i forhold til palestina-araberne.

I 2009 fikk partiet 15 mandater, og ble tredje størst, men oppslutningen har siden gått jevnt tilbake. Yngre russisktalende jøder ser ikke behovet for et eget «russisk» parti.

Sommeren 2019 ga Lieberman beskjed om at han ikke ønsket å sitte i regjering med de religiøse partiene. Dette førte til at nasjonalforsamlingen Knesset ble oppløst og det ble skrevet ut nyvalg i september samme år og deretter i mars 2020.

Lieberman har redefinert Yisrael Beiteinu som et sekulært, anti-religiøst parti, og dette har styrket oppslutningen om partiet, som for et par år siden kjempet mot sperregrensen.

Den ­arabiske felles­listen

Partileder: Ayman Odeh

Som ved de to siste valgene stiller de største arabiske partiene med en fellesliste. Disse partiene representerer både kommunister, sosialister, nasjonalister, pan-arabister og moderate islamister. Nytt av året er at det moderate, islamistiske Raam-partiet har brutt ut og stiller med egen liste.

Hadash: Dette er et venstresosialistisk parti som ble dannet ved en sammenslåing av det gamle israelske kommunistpartiet Maki og andre venstrepartier. Det store flertallet av velgerne er nå arabere, men partiet har også jødiske medlemmer.

Taal: Partiet ble startet i 1996. Det er et sekulært, arabisk-nasjonalistisk parti som kjemper for å utjevne forskjell­ene mellom jøder og arabere i Israel.

Balad: Dette er et venstreorientert arabisk-nasjonalistisk parti startet i 1995. Partiet kjemper blant annet mot at Israel skal være en jødisk stat.

Yamina

Partileder: Naftali Bennett

Listen ble dannet før valget i september 2019 og inkluderte da de nasjonalreligiøse partiene Den nasjonale unionen og Jødisk hjem. Begge disse partiene har nå forlatt Yamina.

Den nasjonale unionen har dannet en felles nasjonalreligiøs liste med det mer ekstreme partiet Jødisk makt, mens mer moderate Jødisk hjem ikke stiller liste ved dette valget.

Partileder Hagit Moshe har imidlertid oppfordret velgerne til å stemme på Yamina. Yamina har som takk lovet å kjempe for at hun får en regjeringspost i en ny regjering.

Raam

Partileder: Mansour Abbas

Partiet kalles også for Den forente arabiske listen. Den største grupperingen innad i partiet er den moderate islamistiske bevegelsen i Israel, som driver valgkamp for partiet i fattige arabiske byer og blant beduinene.

Nylig overrasket partileder Mansour Abbas de fleste da han trakk partiet fra samarbeidet med de øvrige arabiske partiene.

Han erklærte samtidig at Raam heretter også vil samarbeide med sionistiske partier, også på høyresiden, for å forbedre de sosiale forholdene i arabisk sektor.

Det ­Forente ­Torapartiet

Partileder: Yaakov Litzman

Dette er en politisk allianse av de to ultraortodokse partiene Degel HaTorah og Agudat Israel. Begge partiene støttes av ultraortodokse askhenasi-jøder. Degel HaTorah er partiet for de «litauiske», mens Agudat Israel samler de «hasidiske».

Under forrige lokalvalg i Jerusalem støttet partiene hver sin ordførerkandidat og lenge lå det an til splittelse også nasjonalt. Men frykten for at partiene hver for seg vil falle under sperregrensen, har gjort at partiene fortsatt holder sammen.

Shas

Partileder: Aryeh Deri

Partiet ble startet i 1984 som et parti for religiøse, sefardiske jøder, mange med opprinnelse i Midtøsten og Nord-Afrika.

På 90-tallet klarte Shas å bli et bredt parti for sefardiske jøder og partiet fikk hele 17 mandater ved valget i 1999. Etter hvert har mange moderat religiøse forlatt partiet og flertallet av velgerne er nå ultraortodokse.

I økonomiske spørsmål hører partiet til i sentrum-venstre-kategorien, men på grunn av antireligiøse holdninger i mange sentrums- og venstrepartier, har Shas hittil vært en sikker støttespiller for Netanyahus høyreregjering.

Nytt Håp

Partileder: Gideon Saar

I 2019 utfordret Saar Netanyahu i Likuds ledervalg, men tapte klart. 72.5 prosent av partimedlemmene stemte på Netanyahu, mens 27,5 prosent ga sin stemme til Saar. Det nye partiet vil føre Likud-politikk, men «på en anstendig og ukorrupt måte».

Partiet vil mest sannsynlig si nei til å bli en del av Netanyahus regjeringsgrunnlag. Like etter dannelsen pustet det nye partiet storebror Likud i nakken, men de siste ukene har oppslutningen dalt på målingene.

Meretz

Partileder: Nitzan Horowitz

Partiet definerer seg som sionistisk, grønt, venstreorientert og sosialdemokratisk. Meretz ble grunnlagt i 1992 og hadde de påfølgende fire årene sin storhetstid med 12 representanter i parlamentet Knesset.

Partiet representerer i dag restene av den israelske fredsbevegelsen. De siste par valgene har partiet inngått i ulike valgallianser, men prøver seg nå på egenhånd igjen.

Arbeiderpartiet

Partileder: Merav Michaeli

Dagens israelske arbeiderparti ble grunnlagt i 1968 som en sammenslutning av partiene Mapai, Ahdut HaAvoda og Rafi. Arbeiderpartiet og forløperen Mapai var i mange tiår totalt dominerende i israelsk politikk.

På 90-tallet sto partiet sentralt i Osloprosessen og arbeidet med å få til en fredsavtale med palestina-araberne. Partiet har nå delvis brutt med denne linjen og fokuserer mest på sosial rettferdighet og velferd for israelske innbyggere.

Ved forrige valg fikk det tidligere statsbærende partiet inn tre representanter, etter et valgsamarbeid med sosialistiske Meretz og sentrumspartiet Gesher. To av disse valgte å gå inn i Netanyahus regjering, noe som førte til sterke reaksjoner blant medlemmene.

På enkelte målinger havnet partiet under to prosent. Nå har medlemmene valgt en ny, mer Netanyahu-kritisk ledelse, og partiet ligger an til å klare sperregrensen på 3,25 prosent med god margin.

Likud

Partileder: Benjamin ­Netanyahu

Likud ble startet i 1973 som en allianse av flere konservative og liberale partier. Likuds seier ved valget i 1977, under Menachem Begin, var et stort vendepunkt i landets politiske historie, da venstresiden for første gang mistet makten.

Seieren i 1977 ble også regnet som en seier for minoritetene. Store deler av Likuds velgerbase var jøder med røtter i Nord-Afrika og Begin klarte samtidig å lokke de religiøse partiene over til høyresiden.

Partiet har siden den gang vært det ledende høyrepartiet og har hatt regjeringsmakt i flere perioder. Partiet ble størst ved fjorårets valg og dannet regjering med blant andre Blått og hvitt.

Til tross for korrupsjonstiltalen mot Benjamin Netanyahu, har flertallet av velgerne forblitt trofaste mot Likud.

Men nylig ble partiet splittet da «kronprins» Gideon Saar gikk ut og dannet partiet Nytt håp. Det nye partiet vil føre Likud-politikk, men «på en anstendig og ukorrupt måte».

Palestinsk parti fremstiller Netanyahu som Hitler: – Klar antisemittisme

Regjeringens holdning til Israel

Palestinerne har mottatt vaksine fra FN