Netanyahu-triumf med bismak
Israelske velgere har mer tillit til statsminister Netanyahu enn til sitt eget rettsvesen. Det er ikke uproblematisk.
Mandagens valg i Israel er en stor personlig seier for statsminister Benjamin Netanyahu.
Vi må huske på at dette er en mann som har vært regjeringssjef nå i hele 14 år. Gjennom hele 2019 har han strevd med å stable opp en levedyktig majoritet bak sin regjering og mislyktes med det to ganger. I tillegg er han er midt inne i en hard fight mot det juridiske systemet og skal etter planen møte i retten senere denne måneden tiltalt for korrupsjon og maktmisbruk.
Man skulle kanskje tro at israelske velgere var lei av Netanyahu og ønsket seg noe nytt. Men sånn viser det seg altså slett ikke å være. Netanyahus parti Likud går substansielt frem. Til tross for den kraftige motvinden så har han fortsatt evnen til å vinne valg.
Denne statsministerens grep om israelske velgere er bemerkelsesverdig. Resultatet viser mer enn noe annet hvor sterkt personen Benjamin Netanyahu nå står i Israel. Valgresultatet tyder rett og slett på at israelske velgere har mer tillit til statsminister Netanyahu enn de har til sitt eget rettsvesen.
Og det er faktisk ikke helt uproblematisk. For det uavhengige rettsvesenet og likheten for loven er jo noe av det som skiller demokratiet Israel fra de muslimske diktaturene og kleptokratiene som omgir den jødiske staten. Det står respekt av en nasjon som har vist at de kan fengsle en president (Moshe Katsav) for seksuelle overgrep og voldtekt og en statsminister (Ehud Olmert) for korrupsjon.
Benjamin Netanyahu er selvfølgelig uskyldig inntil han eventuelt blir dømt. Men vi har hele tiden vært skeptiske til de forsøkene Netanyahu har gjort på å få det israelske parlamentet, Knesset, til å vedta en spesiallov som gir ham immunitet mot rettsforfølgelse så lenge han sitter som statsminister.
Rett før valget trakk han tilbake et slikt lovforslag som uansett ellers ville blitt nedstem. Men det er et åpent spørsmål om han nå vil prøve igjen.
Det som skjedde mandag er også en seier for det israelske demokratiet. Dette valget var det tredje på kun elleve måneder. Begge de to foregående resulterte kun i en forlengelse av den uavklarte parlamentariske situasjonen. Mange var på forhånd urolige for at israelske velgere nå skulle reagere med apati og dermed hjemmesitting.
Andre pekte på at corona-frykten kanskje kunne skremme velgere fra å stille opp ved urnene. Men det skjedde heldigvis ikke. Til manges overraskelse var valgdeltagelsen faktisk den høyeste på 21 år.
Til og med blant de 5000 israelerne som nå er i karantene på grunn av mistanke om mulig corona-smitte, var valgdeltagelsen høy. De fikk tilgang til egne spesialdesignede stemmelokaler der de ble betjent av valgfunksjonærer ikledd smittevernutstyr.
Men det er fortsatt et åpent spørsmål om strevet likevel kan ha vært forgjeves. For selv om Netanyahu og hans koalisjon har gjort det svært godt, viser de foreløpige resultatene at denne gruppen av partier likevel kan mangle ett til to mandater på å få flertall i Knesset. Da kan det bli nye måneder med usikkerhet og i verste fall et fjerde valg.