Netanyahu utsetter rettsreform etter massedemonstrasjoner og streik

– Når det er en mulighet til å unngå borgerkrig gjennom dialog, må jeg som statsminister ta en pause for å innlede en slik dialog, sa Netanyahu da han talte til nasjonen mandag kveld.

– Vi står ved et farlig veikryss, og krisetider forplikter alle til å opptre ansvarlig, la han til.

Utsettelsen kommer etter store protester mot det omstridte lovforslaget i Israel, der regjeringen forsøker å gi mer makt til politikerne på bekostning av domstolene.

– Vi ønsker å nå fram til en bred enighet, sa Netanyahu videre.

Opposisjonsleder Benny Gantz sier i en kommentar til israelsk TV at han vil gå inn i dialog om rettsreformen med et åpent sinn, men at han ikke vil inngå kompromisser om grunnlaget for demokratiet.

Sentrumspolitikeren Yair Lapid sa på sin side at opposisjonen måtte være sikker på at Netanyahu ikke drev med «bløff eller triks».

– På den annen side – hvis regjeringen blir med på reell og rettferdig dialog, kan vi komme ut av denne krisen sterkere og mer samlet, sa han.

Utsettelsen innebærer at behandlingen av forslaget først fortsetter i Knessets neste sesjon. I praksis betyr det april eller mai.

Storstreik

Rettsreformen har ført til kaos i Israels gater den siste tiden. Gjennom helgen var det igjen store demonstrasjoner etter at Netanyahu sparket landets forsvarsminister, som ba han om å midlertidig stanse behandlingen.

De ble mandag fulgt av en storstreik lansert av det israelske fagforbundet Histadrut, som omfattet over 800.000 mennesker.

– Dersom du ikke kunngjør på en pressekonferanse i dag at du har ombestemt deg, går vi til streik, var Histadrut-leder Arnon Bar-Davids klare beskjed til statsministeren tidligere på dagen.

Storstreiken førte blant annet til at alle avganger fra Ben Gurion, landets viktigste internasjonale flyplass, ble innstilt. Også havnene i Haifa og Ashdod ble rammet av streiken, i tillegg til at kjøpesentre og universiteter stengte dørene.

Fagorganiserte ved Israels ambassader verden over ble også bedt om å legge ned arbeidet i protest, deriblant ved Israels ambassade i Oslo.

Fagforbundet Histadrut avblåste storstreiken kort tid etter Netanyahu bekreftet at rettsreformen blir utsatt.

Norsk bekymring

Rettsreformen anses av kritikerne som en kraftig forringelse av det israelske demokratiet, ikke minst fordi den åpner for at nasjonalforsamlingen skal kunne sette kjennelser i høyesterett til side.

Lovforslaget innebærer blant annet at Netanyahu, som anklages for korrupsjon, ikke kan bli tvunget til å gå av som følge av anklagene. Opposisjonen mener at loven er skreddersydd for å tjene Netanyahu selv.

Norges utenriksminister sier hun er bekymret for utviklingen i Israel.

– Demonstrasjonene vi så i går kveld, er et uttrykk for den voldsomme motstanden i Israel mot de pågående rettsreformene. Dersom rettsreformene gjennomføres, vil det svekke det israelske demokratiet, sa Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB i forkant av Netanyahus kunngjøring mandag.

– Jeg er dypt bekymret for den utviklingen vi nå ser i Israel. Det har gått fra vondt til verre. Norge følger nøye med på de pågående rettsreformene, og israelske myndigheter er godt kjent med vårt syn, sier utenriksministeren.

Bekymrede allierte

Det var forsvarsminister Yoav Gallant, som også tilhører Netanyahus høyreparti Likud, som fikk sparken etter at han i helgen ba Netanyahu om å sette behandlingen på pause. Han begrunnet det med hensynet til Israels sikkerhet.

De siste ukene har misnøyen tiltatt i det israelske militærets rekker. Et økende antall israelske reservister, blant dem jagerflypiloter, har truet med å trekke seg fra styrken dersom lovene vedtas.

Også lederskikkelser i den viktige israelske teknologi-industrien har advart mot reformen. De mener den vil skremme bort investorer. Viktige internasjonale allierte som USA og Tyskland har også uttrykt bekymring.

Netanyahu og hans tilhengere mener de foreslåtte endringene er nødvendige for å tøyle et rettsvesen som har for mye makt.

President Isaac Herzog har også flere ganger tidligere bedt Netanyahu offentlig om å søke kompromiss i den betente striden. Presidenten velges av Knesset og spiller i første rekke en seremoniell rolle.