NHO vil ha "ytterst moderat" lønnsoppgjør

NHO redegjorde onsdag for sin posisjon i forkant av årets lønnsoppgjør. Arbeidsgiverorganisasjonen tar til orde for et "ytterst moderat" mellomoppgjør, "det vil si en lønnsvekst på under anslått kostnadsvekst hos handelspartnerne på 2,5 prosent".

– Vi må ha en lønnsvekst som bedriftene kan tåle uten at det går på bekostning av de jobbene som finnes, og evnen til å skape nye arbeidsplasser, sier NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund til NTB.

Hun viser til at lønnsveksten har vært god det siste tiåret, men at situasjonen nå er en annen.

– Vi står fortsatt i en krevende økonomisk situasjon, og det er dessverre ikke lenger mulig å ha en særnorsk lønnsvekst.

Redusere lønnsgap

NHO mener lønnsdifferensiering bør tas ut i lokale forhandlinger. Stramme økonomiske rammer skal også gjelde i møte med eventuelle krav om regulering av overenskomster som ligger lavere enn gjennomsnittet, krever NHO.

Organisasjonen begrunner kravet om et nytt beskjedent oppgjør med at krisen i oljenæringen ikke er over, og at situasjonen for leverandørindustrien fortsatt er krevende. Derfor må lønnsgapet mellom Norge og konkurrentene fortsatt reduseres, ifølge NHO.

– Vi er avhengig av å selge det vi produserer. Blir produktene for dyre, får vi ikke solgt dem. Så enkelt og så vanskelig er det, sier Skogen Lund.

NHO begrunner også sitt krav med at arbeidsmarkedet holdes oppe av offentlig og skjermet sektor.

– Det konkurranseutsatte arbeidsmarkedet som frontfaget er tuftet på, sliter, heter det.

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri er først ute med sitt oppgjør og legger premissene for øvrige forhandlinger.

Sikre kjøpekraft

Lønnsoppgjøret starter neste uke, med kravoverlevering i privat sektor 6. mars. NHOs motparter har naturlig nok andre forventninger.

Ansatte i privat og offentlig sektor bør bevare eller helst få forsterket sin kjøpekraft, mener YS-leder Jorunn Berland.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viste nylig at fjorårets oppgjør endte med en reallønnsnedgang på 1,2 prosent.

LO gjorde det for en uke siden klart at målet med årets oppgjør er at arbeidstakerne skal få mer i lommeboken. Men LO-leder Gerd Kristiansen åpnet også for at kjøpekraften kan bli stående på stedet hvil.

– Selv om vi ikke ser for oss en reallønnsutvikling på samme nivå som fram til 2015, kan vi ikke akseptere reallønnsnedgang flere år på rad, sa hun.

Oljebrems

Oljeprisfall og svikt i oljeinvesteringene har gitt norsk økonomi solid motvind de siste to-tre årene. Men utsiktene for 2017 og årene fremover er bedre, og arbeidsledigheten ser ut til å ha stabilisert seg.

Konkurranseutsatte bedrifter i Norge fikk gjennom fjoråret også solid drahjelp av krone som var klart svakere enn i foregående år. NHO peker imidlertid på forventninger om at kronen kommer til å styrke seg i år.

"Partene må derfor ta ansvar for forbedring av konkurranseevnen gjennom en lønnsvekst som ligger lavere enn hos våre handelspartnere. Forventet lønnskostnadsvekst per ansatt hos Norges handelspartnere er, ifølge OECD, anslått til 2,5 prosent i 2017", skriver NHO i et notat.

(©NTB)